AS Norge

Dette skrev jeg på et nettforum i en debatt om hvordan vi EGENTLIG har det her i Norge.
Dette innlegget er mitt svar i debatten.

Jeg er svært fornøyd med mesteparten av det vi har i Norge.
Vi har gode sosiale ordninger og vakker natur og generelt er jeg svært stolt av å være nordmann.
jeg elsker at vi kan vandre fritt i åpen natur og at våre barn vokser opp i et land hvor de kan føle seg trygge, hvor det er nok mat og stabil skolegang med gratis høyere utdanning.
...men jeg er også kritisk til enkelte ting.
Som følger:

Jeg HATER at det er sånn at alle skal passe inn i samme forma.
Det er liksom sett skjevt på å være flink til noe eller å ha meninger om noe.
Du skal mene det samme som "alle andre" og alle skal spise og like den samme plastikk-aktige hvitosten og NÅDE DEG om du våger å spørre en med mørk hud om hvor han kommer fra, for da er du rasist og fremmedhater. Og nåde deg enda mer om du handler grønnsaker og frukt i innvandrerbutikk og *gisp* innrømmer at du gjør det for da er du ikke norsk "nok".

Jeg er en av dem som mener at det syes puter under armene på innvandrere. Jeg mener det bør stilles tydelige KRAV til at de bør lære norsk og innrette seg etter norsk kultur, slik som de ville krevd om vi flyttet til deres land. Det betyr ikke at jeg vil ta fra dem deres rett til å utøve kultur og religion, men bor de her, så må de og forstå hva som forventes. Jeg driter i om en politi-dame har på seg hijab eller har rastafletter eller går med kors-smykke rundt halsen... hovedsaken er at det mennesket gjør en god jobb og forholder seg til norske lover, regler og metoder.
Jeg mener samtidig at det også bør stilles tydeligere krav til Nordmenn... Vi har en aldeles for slapp arbeidsmoral i dette landet og når ungdom heller vil "nave" enn å ta en ærlig jobb som renholder eller håndverker, så tyder det på at vi har det for enkelt.

For min del, var reaksjonen etter 22. juli vakker, men jeg var skeptisk. HVORFOR var ingen sinte? Jeg var så fly fille forbanna at hvis jeg hadde møtt den JÆVELEN, hadde jeg sansynligvis revet av han hodet med bare nevene.
Vi var så.... snille, vennlige og samkjørte... alle sammen. Jeg var usikker på om den ekstreme godheten vi ga uttrykk for var helt sunn. Vi gråt, vi sang, vi la ned roser, men vi hadde liksom ikke lov til å vise sinne og frustrasjon. For meg så har sinne og aggresjon en naturlig funksjon, og i dette tilfelle en rettferdig funksjon, men jeg følte ikke at jeg hadde lov til å gi uttrykk for den, da ville jo "voldemort" vinne...
Jeg beundrer det Norske folk for den snille reaksjonen og jeg vet at en aggressiv reaksjon ville vært en ego-boost for han som gjorde oss så vondt.
Men en sinnereaksjon ville også ha vært mer... naturlig? sunt?

Jeg liker ikke at vi i Norge skal ha en sånn holdning om at "nordmenn er best" når det ikke er lov til å være best i Norge.
Hvis Nordthug vinner på ski så jubler vi, i felleskap, men hvis han selv VÅGER å juble for seg selv så blir han hakka ned og stempla som sjølgod (selv om det da faktisk krever en viss selvtillit å våge å tro at man kan vinne...).
Hvis en skoleelev er flink i et fag så blir den eleven HOLDT TILBAKE for å følge pensum for sitt årstrinn, for det er fali å være flnkere enn årstrinnet. Nei, vi skal dytte opp dem som ikke er flinke og holde resten av klassen på et gjennnomsnittsnivå.

Jeg HATER Reitan og norgesgruppen og alle de monopolisertende matkjedene som ødelegger for mangfold og utvalg.
Man skulle tro det var unntakstilstand i Norge så mye halvfabrikata og elendig utvalg som vi har i alle butikkene. Vi produserer fisk til milliarder og allikevel så må du LETE etter fersk fisk (ikke vakumpakket eller frosset).
Butikkene blir større og større men i stedet for å utnuytte arealet ved å tilby Flere slags varer så utnytter de arealet vet å tilby flere hyller med DE SAMME varene.
Jeg Hater at Rema/Reitan og Norgesgruppen og alle de andre griske jævlene har lov til å monopolisere markedet og sette krav til leverandører slik at små produsenter ikke har nubbesjanse til å nå ut til kundene og tilby et variert utvalg.
Det samme gjelder Tine og Nortura/Gilde/prior. De krever et monopol og ødelegger for mindre produsenter ved suspekte metoder (fakturere Synnøve Finden etter at TINE fjernet Synnøves smør fra hyllene...)

Jeg HATER at en voldtektsmann som har ødelagt et liv og i mange tilfeller en framtid, kan dømmes til 2 år og slippe ut etter 9 måneder mens en som har fjusket med forsikringen på bilen sin kan fengsles i 10 år.

Jeg hater den dobbeltmoralen som finnes i dette landet, hvor man ikke har lov til å beskrive en mørkhudet person som "utlending" men hvor alikevel godt integrerte NORSKE barn blir sendt ut av landet fordi foreldrene deres har flyktet fra et annet land til Norge før de ble født.

Jeg tåler ikke trynet på Jens Stoltenberg, som med store ord om toleranse og diplomati og å være snille med hverandre lovte det norske folk et åpent samfunn mens han med den andre hånden skyver små barn ut i kulda. Jeg misliker måten AUF fremdeles bruker sympatipoengene på uten å tenke på at vi som ikke stemmer AP OGSÅ føler et tap.
Jeg HATER dobbeltmoralske politikere som uten å selv ha hatt en ærlig jobb, tror de kan legge føringer for hvordan min arbeidshverdag skal være. De godkjenner Vikarbyrådirektivet ene og alene for å holde arbeidsledighetsstatistikken på et minimum. Gud forby at noen av oss kanskje ønsker oss fast jobb... Nå har de gjort det enda vanskeligere.
Jeg føler kvalme over at de som sitter med makt i dette landet verner om sine egne partifeller og overser glatt det faktum at det blant maktens menn finnes et pletora av overgripere, korrupte, voldtektsmenn og andre lyssky mennesker som vi vanlige dødelige skal tillate at styrer "skuta Norge". Ikke et eneste parti er fri for skam, men de skyver det under teppet og tar ikke noe ansvar.


Uff da... dette ble mye negativt når meningen var å finne positive ting...
Jeg er.. i bunn og grunn, svært fornøyd med å bo i Norge og ville aldri bodd noe annet sted.
Jeg har bodd i England i 9 år før jeg kom "hjem" igjen og er overlykkelig for å være hjemme igjen.
Her er lønn og stønader såpass at jeg som alenemor hadde råd til å kjøpe leilighet og bil, mens i England ville jeg ikke hatt sjanse. Jeg følte i England at det var "enhver mann for seg selv" mens i Norge har vi en større fellesskapsfølelse fog et felles ansvar for hverandre. Vi tør å være litt nabokjerringer her, mens i England så lukket de øyne og ører for alt som ikke angikk dem selv. Mine spontanaborter, dersom jeg ønsket å snakke om dem ble møtt med taushet, flauhet og en følelse av at de invaderte mitt privatliv, mens her i Norge er forståelsen for smerten og følelsene mer personlig og støttende.
Her i Norge kan jeg også snakke om kroppsfunksjoner, amming, menstruasjon, luft i magen osv, (med venner vel og merke!!!) uten at noen syns det er noe rart, mens i England følte jeg at jeg like godt kunne bo i et fjøs hvis jeg så mye som nevnte at jeg måtte på do...

Jeg elsker Norge.
Jeg liker den friheten vi har og den måten vi er reservert høflige utapå med for så å åpne hus, hjem, hjerter og soveplasser til folk som trenger det.

Jeg liker at vi er spontane, bare vi får tenkt oss litt om.
Det krever litt tid, men når vi nordmenn tar til oss en ny type mat, en ny smak, et nytt element, så tar vi det til hjertet 100%. Bare se på Taco, som for 20 år siden var ekstremt eksotisk og fremmed, mens nå er det hverdagsmat.