onsdag 14. desember 2011

voldtatte barn

Jeg føler meg litt personlig krenket for tida.
I nyhetene dukker den ene overgrepsaken opp etter den andre, og jeg undres over hva det er som feiler folk?


Hva er det med et lite, forsvarsløst barn som er så tiltalende at enkelte krysser alle medmenneskelige og sosiale normer og følger et egoististisk behov for egen tifredstillelse?
Og hva slags tilfredstillelse kan NOEN som helst få fra å påføre et lite barn så mye vondt?
Hva er det EGENTLIG de tenker?
Er det et eierskap obver barnet? er det makt? for det har i allefall ingenting med seksualitet å gjøre uansett hvordan man vrir og vender på det. Det handler om voldtekt og maktmisbruk av groveste sort!
Hvordan får disse folka sove om natta?
Hva er det de forteller seg selv for å rettferdigjøre slike ondskapsfulle handlinger?
Si hva du vil om at de kanskje selv har traumer fra overgrep eller andre vonde opplevelser, men hvordan kan de leve med seg selv da hvis de vet at de påfører noen andre de samme traumene?

Jeg kjenner adrenalinet stiger faretruende og tenker på min egen 6-åring som har det trygt og godt.
Hun har en trygg familie uten vondere opplevelser enn at mamma mister tolmodigheten og blir sinnt innimellom...
Jeg skal ikke forsvare min egen kjefting her for den går aldri over i det unormale.
Jeg skal heller ikke sammenligne mitt eget temperament med overgrep, for det er det ikke.
Men, jeg har dårlig samvittighet i flere dager hvis jeg mister tolmodigheten og kjefter på datteren min når hun egentlig bare er en normal 6-åring....
Det skjer. Jeg er bare en helt normal Mamma.
Jeg forsvarer det ikke.

Jeg prøver bare å forstå hvorfor noen kan med vitende vilje gjøre et barn så mye vondt.
Nå har det kommet fram at også barn i Barnevernets omsorg har vært offre.
Overgriperne har vært mennesker i en tillitsposisjon, noen som skulle vært en positiv ressurs for et barn i en vanskelig situasjon.
Hva kan så et barn gjøre når et menneske som skal støtte barnet igjennom noe vanskelig, utnytter den svake posisjonen til barnet på en sånn måte?
Hvordan kan noen være så utspekkulert?
Og hvordan i all verden skal disse barna noen gang kunne stole på noen mennesker igjen?
Det var mye om det i forrige uke og jeg satt med avisen og gråt store tårer mens jeg leste om det vonde de har blitt tvunget og truet til å være med på.
Ingen barn i hele verden har gjort seg fortjent til at noen skal ta fra dem tryggheten og egenverdien på den måten.
For det handler ikke bare om kropper. Kjøtt og bein og bindevev får store og tildels permanente skader, men psyke og tanker og tillit blir revet ned og kan for mange aldri bygges opp igjen.
For det er jo ofte mennesker i en tillitsposisjon som snur tilliten til makt og ødelegger både forholdet mellom seg selv og barnet men også barnets forhold til resten av verden... for resten av livet...

Og hva er det som gjør at folk BESTEMMER seg for å gjøre noen andre så mye vondt?
For jeg antar at disse overgriperne er utstyrt med like mye fri vilje som ethvert annet voksent menneske?
Og med fri vilje følger et visst ansvar for hva du velger...

Ikke blir de straffet så de merker det heller...
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen... slike mennesker skulle blitt kastrert med en sløv gaffel uten bedøvelse.
I allefall de mannlige overgriperne.
De kvinnelige vet jeg ikke hva jeg ville gjort med... Omskåret med teskje?

Uansett så må noe gjøres.
For alle barn har RETT til å vokse opp i trygge omgivelser.
Det oppstod en feil i denne gadgeten
Det oppstod en feil i denne gadgeten
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...