Rosa og blå... igjen

Nå er det forsket på og kommet fram til at jenter og gutter behandles forskjellig av foreldre og pedagoger.
Jeg har i snart 7 år etterlyst kjønnsnøytrale klær og leker men ikke kommet noen vei. jeg har kledt min datter i blått og kjøpt bilbane til henne.




Jeg selv var "guttejente" skikkelig tomboy som klatret i trær, lekte med biler og banket opp guttene.
Det er visstnok ikke tillat lengre.
Barn i dag er mer utpreget delt i jenter og gutter enn hva vi var da jeg var barn.
Jeg er hysterisk lykkelig over at jeg fikk lov til å være barn på 80-tallet hvor gutter og jenter fikk likelydende leker og hvor kjønn faktisk ikke var så viktig. Det fantes både dukker og biler men mitt inntrykk da jeg vokste opp var at dukker ikke nødvendigvis var jentegreier og biler ikke nødvendigvis var guttegreier.
Av en eller annen grunn så har kjønnsforskjellene blitt større etterhvert som kjønnskampen har stilnet.
Jeg sier ikke at vi skal brenne BH'er igjen, jeg liker faktisk det støttende underplagget... men jeg mener at vi bør komme oss på skinnene igjen når det gjelder våre barn.
Jeg ser barn på min datters skole er kledt i utpregede kjønnsdelte klær. Ikke så mye i farger men i tone, motiv og i snitt.
Noe velger de såklart selv men mye av det velger foreldrene.
Og enda mer er valgt ut fra hva som finnes på butikkene.

Og av og til synes jeg det er fantastisk å se min datter i en kjole. Den gleden og den bånn ærlige fornøyelsen hun har av å pynte seg er en kjempebelønning.
Det er ikke noe galt i maskuline gutter og feminine jenter. De må få lov til å uttrykke personlighet og samtidig føle at de er like mye verd som dem som kanskje er litt mer kjønnsnøytrale.
Det er ikke det jeg vil fram til.
Jeg ønsker variasjon i samfunnet. Jeg vil IKKE at alle skal passe inn i den samme forma og alle skal være 165 høy og veie 50 kg... Jeg vil at man skal kunne gå nedover gata med lilla striper i håret uten at noen ser styggt på deg. Og jeg vil at min datter skal vokse opp i en verden hvor hennes valg og hennes liv er like mye verd som "Ola" nedi veien sitt.

Hvilke klær folk velger å kle seg og sine barn i burde være mindre relevant enn hvilke oppgaver barna får og hvordan man omtaler oppgavene.

Det er for meg et paradoks.
Inne i mitt hode slites jeg i flere retninger over dette.
Skal min datter få frihet til å uttrykke seg selv og sine feminine sider eller skal hun oppmuntres inn i det kjønnsnøytrale idealet som fremstilles av forskere og likestillingseksperter?
Skal hennes individuelle uttrykk få fritt spillerom på bekostning av likestillingen?
Eller er det likestillingen som presser henne ut av hennes feminine identitet?
Og hvilke feminine verdier har jeg som mor "lov" til å oppmuntre? Hvilke maskuline verdier i min datter skal jeg fremelske?
Skal jeg lære henne å lage mat? reparere støvsugeren? skifte olje på bil? strikke?

En ting er i allefall sikkert.
Min datter skal få full mulighet til å utvikle seg som individ. Hun skal få bli akkurat det hun vil når hun blir voksen, enten det er bilmekaniker, flyvertinne, frisør eller politi... så lenge hun velger selv!

Så lenge hun ikke blir en sau som alltid følger flokken.

Fra Mamma.no:
Fra Regjeringens side er det et gryende engasjement for saken.
– Vi er opptatt av en dialog med leketøys- og klesindustrien når det gjelder kjønnsstigmatisering av barn i produksjon og markedsføring, sa Audun Lysbakken, da Regjeringens handlingsplan Likestilling 2014 ble lansert.