Dødsdommen

I går var bursdagen min.
34 år.
skummelt...
da jeg var 17 år gammel ble jeg med en venninde inn i et sånnt spå-kjerring-telt på martnan i Trondheim og vi fikk en sånn to for prisen av en deal.
Jeg har alltid åpnet meg for nye opplevelser og ble med.
hun snakket masse om kjærlighet som jeg tolket til å omhandle den gutten jeg hadde et crush på der og da så det har forsvunnet ut av mitt hode sammen med han gutten.
Nå husker jeg ikke engang hvem han var...
men spådama hadde mye mer på hjertet og av de tingene så sitter jeg igjen med to spådommer som satte spor.

Først sa hun at jeg skulle få enten en eller sju barn.
Dvs, det hun SA var at jeg skulle gå gravid en eller syv ganger.
ja da... svært så konkret spådom det der...
Og nå har jeg Maya.
Jeg har hatt to spontanaborter og et svangerskap utenfor livmor.
tolkning?
4 down 3 to go...
Med mindre man regner den gangen, noen år før de to spontanabortene hvor jeg fikk positiv graviditetstest men fikk mens en uke senere...
Justering som følger:
5 down 2 to go...
jeg kan leve med å få to unger til... det hadde faktisk vært hyggelig..

Så kom den bomba som jeg først lo av, så skremte den meg og nå trekker jeg litt på skuldrene av den...
Mitt liv skulle ende når jeg er 34.
Hun bladde opp en slags kabal som skulle representere mitt livsløp og rett før midten av 30-åra dukket det opp et par kort.
Det ene var døden, det andre var et med et sverd.
døden betyr at en alvorlig forandring skjer, det er slutt på et kapittel. Står han opp ned betyr det i tillegg at det er vanskeligheter med den forandringen.
Sverdet er jeg ikke sikker på for jeg husker ikke helt om det var bare et eller flere og om det var en person på bildet.
Uansett tolket spåkjerringa at dette betydde at mitt liv ikke kom til å fortsette etter 34-års alder.
Hun så så vidt på kortene som hadde med resten av livet mitt å gjøre, men sa det var intetsigende kort som representerte stabilitet.
Jeg og venninda mi gikk ut av teltet, kjøpte oss en is hver og lo godt av at jeg skulle dø i en alder av 34.
Vi var 17 år gamle og udødelige, vi hadde mange år på oss til å både leve som hippier og skape verdensfred.
Da jeg kom hjem den kvelden begynte jeg å tenke på spådommen. Jo da... det var lenge til jeg skulle bli 34, men alikevel...
Da jeg fyllte 25 snakket jeg med en venn jeg hadde truffet på nett, om denne spådommen. Jeg var på dette tidspunktet  ganske skremt av hele spådommen og oppriktig bekymret for om det stemte.
Denne vennen hadde jeg truffet gjennom et nettforum for mystikere, hedninger og hekser... i snillest mulig form... og jeg visste hun var en kompetent tarot-leser.
Jeg spurte om denen dama kunne ha hatt rett og jeg virkelig kom til å dø i en alder av 34.
Hun lo.
Lenge.
Og fortalte at en seriøs tarotleser skal ALDRI forutse faktisk død. Da jeg sa at kortet for døden hadde vært oppe, lo hun enda mer og sa at døden i Tarot kan bety alt fra fødsel til ekteskap til at man klipper håret. Det symboliserer rett og slett en forandring.
Sverdene, sa hun, symboliserer at den som blir spådd vokser i personlig styrke, tar egne valg og da evt må takle konsekvensene (dersom sverd-kortet står opp-ned).
Jeg fikk en lang og faktisk behagelig prat og vi ble enige om at jeg skal glede meg til min 35-års dag.

Fordi;
Jeg skal ikke dø, livet mitt ender ikke.
Jeg skal forandre noe, oppleve noe nytt, ta en avgjørelse som forandrer mitt liv.


Ganske latterlig når jeg tenker på det, men 34 årsdagen min har siden den spåkjærringa stått for meg som en slags dommedag... Og her er jeg. Dagen etter. Med ny pulsklokke rundt håndleddet, og nye gummistøvler ved sidena v jakka mi på jobb. hjemme står det et kamerastativ og venter på at jeg skal ut og fotografere små-fugler.

Det er godt mulig at spådommen sllår til. Livet mitt vil forandre seg. men jeg vil selv kontrollere det.
Med spådommen på avstand og sunn fornuft, skal livet fortsette.