fredag 2. mars 2012

semantikk og overlevelse

Det er ikke ofte jeg blogger to ganger på rad om samme tema men nå ble jeg litt oppgitt.
Både Dagbladet og Aftenposten rapporterer at Helsedirektoratet ønsker at dem som overlevde Utøya-massakren, ikke lenger skal omtales som overlevende.
Unnskyld men, HÆ?
Vi har, i dette landet, en solid mengde staut, sterk og til dels fortapt ungdom, som i fjor sommer OVERLEVDE vårt aller største mareritt.
Ikke siden krigen har så mange blitt angrepet og drept på en dag.
De overlevde.
Men de skal ikke lenger være overlevende.

OK... jeg er med på den at de fleste vil distansere seg fra alt som skjedde og ikke ha "Utøya-overlevende" som en del av sin identitet for resten av livet.
Andre, kan hende ønsker den merkelappen som en medalje, eller som en grunn til ubehagelige tanker eller psykologiske ettervirkninger?
ikke vet jeg... jeg var ikke der.

Men at helsedirektoratet ber media om å "finne opp" en ny "merkelapp"... det blir litt teit.
Disse ungdommene har alvorligere ting å ta stilling til enn hva slags ord de skal beskrives med.
Hva er alternativet?
22/7'erne?
Utøya-lifers
dem som kom seg unna?
De heldige?
De levende?
de vettskremte-for-resten-av-livet?


Hva med å kalle dem seiersherrene i stedet?
eller blir det respektløst ovenfor dem som ikke seiret?


Ordet Overlevende smaker litt av heltemot og adrenalin.
Du har gjort noe spesielt, vært med på noe over vår fatteevne for å fortjene den lappen der.
Overlevende.
Selve ordet antyder at disse ungdommene har kjempet, vunnet og kjempet igjen.
De kommer til å kjempe resten av livet, mot minner, traumer, skyldfølelse, sorg og sinne.
De overlevde.


Det oppstod en feil i denne gadgeten
Det oppstod en feil i denne gadgeten
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...