Er vi selvsentrerte?

De siste ukene har folk klaget seg grønne over vær, båtliv, trafikk.
Vi har blitt skje-matet med Harry Potter-dilla og blitt tvangsforet med synsing om klær, intriger og taler ved filmpremieren i London. Emma Watson er nå Hollywoods nye mote-ikon og kommer til å nærmest drukne i jobbtilbud. "Kloke" (les Kapitalistiske) hoder anbefaler at hun smir mens jernet er varmt.
Der har vært flere spaltekilometer med agurknyheter om hunder som forsvinner og så kommer hjem, hjemløse undulater som blir funnet av snille tilfeldige fuglevenner.
To mennesker har druknet under fest og spetakkel på festivaler, og det er trist, men dagen etter skriver ikke avisene mer om dem. De hadde tross alt selv valgt å dra på festival. De hadde selv valgt å drikke seg full.
Noen fjompenisser har kjørt båt i fylla uten reddnigsvest og fartskontroll. De kræsja og minst to er døde.
En bjørn er skutt, den irske kirken har skjult seksuelle overgrep.
Space Invaders skal bli film (hvordan blir det tro? verdens kjedeligste plot?)

Det virker som om Norske aviser ikke har filter for tiden.
ALT blir førstesidenyheter.
Uansett hvor uviktig det er.
Og jeg har lyst til å kjefte opp både VG, Dagbladet og Aftenposten.
Hele gjengen er fokuserer på Harry Potter, Apen til Michael Jackson ble aggressiv og endte opp i et "apeasyl", Aylar og Nordthug som spiller poker og om båter som er laget med flere hestekrefter enn hva folk kan styre...
Jeg føler med de etterlatte etter båtulykkene... Det gjør jeg virkelig. det er trist at noen har mistet en far/mor/bror/søster/ onkel men det setter hele egoismen i et feil perspektiv. Når båter er laget for å kjøre fort, da vil folk kjøre fort da... Men det er et paradoks at hvis de som satt i båten hadde tatt det litt med ro så ville de sansynligvis vært i live nå.
Men det er jo heeelt politisk ukorrekt å si så det nevnes ikke...

Samtidig foregår det en avsindig tørke og sultkatastrofe i Sudan.
Som avisene ikke engang nevner!
Som om det ikke angår oss.
Som om det ikke er interessant.
Jo.. For det er såååå  mye viktigere å fortelle hva stjernene har på kroppen, hva de tjener og hva de spiser...
Jeg føler meg så maktesløs!

Denne gutten er heldig og har kommet til et sykehus. 

Det er ikke så mange som kommer seg så langt uten hjelp...

2.2 millioner barn står i fare for å dø.
Røde Kors og UNICEF jobber på spreng.
Afrikas Horn er rammet av tørke og 2.2 millioner barn kan dø dersom de ikke får hjelp.
I dagens nettutgaver av de største avisene er det ikke engang nevnt.
Ikke et kvekk om sultkatastrofen på Afrikas Horn...

Ikke en eneste setning om de stakkars barna, de stakkars mødrene og alle de andre som ikke har vann eller mat.
Hvor er det norske folks medlidenhet?
Har vi det virkelig så bra her i Norge at vi ikke evner å se opp fra vår egen sofakrok?
Er vi så egoistiske at vi ikke ønsker å vite at andre lider?
HVORFOR skriver ikke avisene om det?

Er vi virkelig blitt så selvsentrerte og egoistiske at vi kun tenker på det som foregår i vårt land eller innenfor vår egen krets?
Er vi virkelig ikke interessert i annet enn hva som skjer i vår egen stue?
Det er jo trist også når Nordmenn dør i ulykker men de fleste av dem dør av ren dumskap.
Det var ingen naturkatastrofe, ingen krise på stor skala som tvang de ungdommene til å kjøre båt i fylla, uten reddningsvest og i en fart som sansynligvis ville skremt fanden til å løpe på vannet...
Det er selvfølgelig trist at en rik gründer og matvare-baron sansynligvis er død etter en annen båtulykke. Men familien hans har ikke mistet matgrunnlaget. De kan fremdeles spise seg mette og kjøpe dyre klær til begravelsen.

Det er så umenneskelig overfladisk!
Vi er så materialistiske!
Norge gir i u-hjelp men det blir liksom gjort "under bordet" og i ytterste stillhet for Gud Forby om noen her til lands skulle finne ut at vi - med for tiden versdens sterkeste økonomi og verdens laveste arbeidsledighet - skulle bruke penger på noen andre enn oss selv.
Vi er verdens ENESTE fungerende sosialiststat.
Hele vårt velferdssystem bygger på Olje, svette, frihet, likhet og brorskap...
Vi er like mye verdt vi.... men tydeligvis er våre 5 åringer verdt mer enn en sudansk 5-åring...
Det blir litt som de der mangemilionærene som nå er pottesure fordi det er blitt foreslått at de ikke skal ha så høy max-lønn pr år. fy og fy... vi kan jo ikke ta fra dem de 15 millionene de tjener pr år.
Nei fysj og skam...
Det kan jo hende st.Peter åpner perleporten litt videre så de får tatt med seg pengene, tingene, supekjappe bilene, båtene og alle villaene i alle verdens hjørner inn i det som følger etter dette livet...
Så kan de, også etter døden, sitte oppå pengehaugen sin som en gnien onkel skrue og kikke ned på dem som ikke hadde så mye her på jorda.
Og mens de rike blir rikere gir det meg en sur ettersmak å innse at hvis en eller to av disse rike fjolsene bare hadde medlidenhet til å se opp fra papirbunken, så kunne de sammen finansiere Røde Kors sin aksjon i Afrikas Horn.
EN rik norsk grådigper kunne dersom han ville reddet utrolig mange barn fra å sulte i hjel. Han kunne reddet veldig mange mødre fra den sorgen det er å miste et barn. Men nei... det er viktigere å invistere i aksjer som gir mer penger på bok.
Det er deres valg...
Det er jo ikke dem som sulter.
Så kan de heller sitte der og selge sjela si, bit for bit, til kapitalismens små djevler.

Jeg for min del, her jeg sitter med generelt dårlig råd etter Norsk standard. Internasjonalt sett er jeg rik. Datteren min har aldri kjent sult, dersom hun er syk har vi gode leger og overskudd av medisiner.
Vi har rent vann, ikke bare til å drikke men vi kan dusje i timesvis uten bekymring.
Sammenlignet med mødrene i Afrika har jeg ingen bekymringer.
Sammenlignet med dem er jeg rik.
Jeg gir til Røde Kors.
Jeg kjenner i hjertet og sjelen at aller helst har jeg lyst til å raide den lokale butikken for hermetikk og reise ned til Afrika for å hjelpe til, men faktum er at Røde Kors har mye bedre utstyr, mye bedre kvalifikasjoner og en fantastisk organisasjon som greier dette adskillig mye bedre enn hva jeg kan.
Derfor får de pengene mine.
Så kanskje, med de pengene jeg gir til denne saken, kan de redde et par små barn. Kanskje spare en stakkars mor for sorgen med å miste dem.
Kanskje pengene mine brukes til å gi en familie vann i en uke.
Og hvis flere gjør som meg, kanskje flre liv kan reddes.