Første skoledag

Min kjære lille 6-åring med skolesekk på ryggen og et andektig uttrykk i ansiktet gikk ut av døra i morges og inn i bilen. Vi parkerte oppe hos Mamma og Pappa og fikk snakket litt med Mamma før vi gikk derfra. Det var en høytidlig men elektrisk stemning på den korte turen og min lille jente, som slett ikke er liten lengre, klarte ikke å bestemme seg for om det var best å gå pent og kontrollert i ekte prinsessestil eller å hoppe opp og ned som en galning... resultatet ble en ganske spasmodisk gå-tur.
På skolen måtte vi vente litt. andre barn løp rundt og var tisynelatende helt trygge på omgivelsene mens min store lille jente sto som et lys med store øyne og fulgte med. Da de begynte å lese opp navn var hun den første som gikk fram uten en mamma-hånd å holde i. Med høytidelig ansikt og alvorlige skritt tok hun rektors hånd. Hun neiet til og med.
Etter en stund var alle blitt ropt opp, grundig fotografert og foreviget, og de skulle deles i grupper. Maya ble med i Orange Gruppe og sto høytidelig i tur-kamerat-linje med de andre. Dagens alvorlige tema var høytidelig og selv de små vinkene for å forsikre seg om at Mamma fulgte med var beskjedne "prinsessevink".
Inne på skolen, i samlingsområdet kunne hun slappe av litt mer. Mange inntrykk er lettere å fordøye når man sitter.

Vi tok med oss Mimi en tur på McDonalds for å feire denne merkedagen.
Resturantvalget var selvfølgelig dagens hovedperson sitt privilegium.

En stolt men vemodig Mamma må med dette si farvel til småjenta si og akseptere at den lille babyen min nå er blitt en stor og selvstendig skoleunge.
Fundamentet er lagt.
Nå må jeg stille med byggematerialer i noen år til, men selve arbeidet må fra nå av gjøres av Maya selv.
Snart er hun så stor at hun ikke trenger meg.
Livet går sin gang...


En sliten men stolt storjente sitter nå i sofaen og ser smurfene på DVD.
Kveldsmaten og sengetid blir nok litt mer avslappet enn i går vil jeg tro...