Siste tilskudd på transtammen

I posten dukket en pakke med slike opp.
I følge skriften skulle disse inneholde geleputer som hver inneholdt en dagsdose tran og frisk fruktsmak.
Og de skal i teorien gjøre mitt lille geni enda smartere.
Not so much...
Maya tok en liten bit, tygde møysommelig på geleen og løp til søplekassen hvor hun spyttet ut de små bitene.
"Jeg tar heller tran på orntli... de smaker skikkelig ekkelt" var den brutale dommen etter at smaken var skylt ned med juice, melk og vann...
Nå hører det til historien at min kjære lille Maya er notorisk kresen på ting huin ikke har smakt før så jeg ba henne smake på nytt men kom ingen vei.
Jeg er ikke bekymret for jenta spiser både fisk og tar sanasol, men for eksperimentets skyld hadde det vært greit å se om det funka.
Jeg sa "de gjør deg smartere vettu."
"Men de smaker bæsj" var svaret.
Vanligvis omtales ikke spiselige ting med avskyelige beskrivelser, så for at hun brøt den barrieren måtte de virkelig smake ekkelt.
Jeg måtte jo bare smake...
Jeg tygde, og svelget, svært motvillig. Og jeg skal innrømme at de er bortimot det mest motbydelige jeg noen gang har spist.
Transmaken er definitivt til stede. Jeg tar med glede tran så smaken har jeg ingenting imot i seg selv, men den kjemiske fruktsmaken som var lagt til i tillegg gjorde at trana smakte harskt.
jeg tror det skulle forestille en slags sitrus-smak men den sitrusen var muggen...
Og det var en ettersmak som jeg ikke klarte helt å sette fingeren på men det kjentes kjemisk og ga meg en sår-hals-følelse i flere minutter etterpå.
I tillegg hadde geleputen en konsistens som minnet mest om snørr.

Vanligvis spiser jeg det meste.
Og dersom det er noe jeg ikke liker, er jeg relativt flink til å skjule det.
Så det at Bjørn nektet å engang lukte på dem, tyder på at min reaksjon var temmelig oppriktig.

Derfor
Dersom noen vil ha tilsendt en pakke tran-gele så går den til den første som kommenterer her.
YAY! min første Give Away