Tegnspråk

Det å kunne snakke med hendene er en snodig greie.
Jeg mener... For en fantastisk mulighet for dem som ikke hører.
De beveger hendene i et bestemt mønster og den man prater med gjenkjenner mønsteret som ord og setninger og kan svare med tilsvarende bevegelser.
Søsteren min er utdannet tolk og jeg er så facinert av henne når hun treffer mennesker som bruker tegnspråk.
før her en dag på IKEA begynte hun plutselig, uten ord å snakke med en mann som sto flere meter unna og de hadde en lang prat sammen med hendene. jeg var helt fascinert jeg...
Tenk så praktisk!
De kan snakke på tvers av et overfylt rom uten å rope til hverandre.
Nå ja... nå er det svært skjeldent at tegnspråkbrukere roper men dere skjønner hva jeg mener...
Mange døve barn går på hørende skoler og har behov for noen som snakker deres språk.
få lærere har lært noe av det språket som barnet er så avhengig av og derfor er barnet helt avhengig av hjelp eller å få med seg alt som foregår på tavla.
Jeg har nå vært så heldig at jeg har fått være littegranne assistent-lærer og jeg tror jeg har funnet mitt kall i livet...
Jeg har sååå lyst til å bli lærer... det KLØR i alle synapsene etter å få lov til å formidle informasjon til villige og åpne hjerner!
og jeg vil hjelpe de elevene som faller utenfor.

I kveld skal jeg begynne på tegnspråkkurs.
det skal bli kjempegøy!