Vampyrer og Varulver.

Jodda...
dere antar riktig....

Jeg leser Twilight...

nettopp ferdig med tredje boka i rekordfart og fremdeles frustrert...

Her er dagens bombe:
Jeg liker ikke Edward....
Han er rett og slett ufyselig...

hva feiler det hun der Bella?
Greier hun ikke å se hvordan han manipulerer henne og kontrollerer henne som en annen eiesyk sosiopat?

Hun gjør jo INGENTING uten hans velsignelse og tillatelse og dersom hun tråkker over streken, blir han sur og truer, trygler og smisker til hun gir etter og får sånn skyldfølelse at hun gjør som han vil...
og hvis hun våger å gjøre noe som ikke involverer hans trygge fang (og harde brystkasse) så blir han skikkelig overbeskyttende og skal pakke henne inn i bomull. Uansett hva som skjer så stiller han seg MELLOM henne og hva-det-nå-er som ikke nødvendigvis er så himla skummelt...
Han gjør så mye tullete som ville fått meg til å løpe fort som FY i motsatt rettning...
Og det nautet Bella bruker jo hele historien på å enten bekymre seg for om slemmingene kommer, når hun kan bli vampyr og for om pappan blir drept, eller så stirrer hun på følgende: "edwards steinharde ansikt ble stramt, øynene fikk et aggressivt glimt og en lav knurring hørtes fra strupen hans" for så å gjøre alt i sin makt for å gjøre han blid igjen...
det er ikke akkurat noen positiv start for et likestilt forhold vel?

Da foretrekker jeg Jacob.
Han smiler i det minste mellom all surmulinga....
Og.. han er småfrekk...
nevnte jeg at jeg er svak for småfrekke menn med masse subtil humor?
Bare så det er klart for alle at jeg ikke liker Jacob på grunn av at Taylor Lautner spiller han i filmene... Jeg har bare sett første filmen så selv om gutten er både kjekk og muskuløs så har jeg da ikke tatt så innmari mye farge av denne guttens tolkning av Jacobs figur... Pluss at mr Lautner antageligvis er ung nok til at jeg kunne vært mora hans...

Men tilbake til Bella...
 Hun driver å fryser ihjæl og den kalde harde kjæresten hennes blir sur for at den myke varme varulv-vennen hennes legger seg ved siden av henne for å varme henne opp...
Og midt oppi valgets kvaler mellom varm, myk mann (tidvis med pels) som vil eldes med verdighet og hard mann (tidvis med et aggressivt blikk mot en-eller-annen) som aldri vil dø.... velger hun den harde kalde...
Jeg forstår ikke grunnen for valget annet enn at hun "ikke kan leve uten han"...
De der Cullen folka er å irriterende perfekte... det at Alice kan se fremtiden hadde irritert meg noe helt vanvittig...litt sånn, La meg gjøre mine egne avgjørelser for EN gangs skyld da!!!!
Jeg for min del kunne aldri ha valgt noen som ga meg såå store mindreverdighetskomplekser som det Edward og resten av Cullenfolka gir Bella...

Jeg skal ned til biblioteket og kidnappe fjerdeboka i morra og nåde Stephenie Meyer hvis hun ikke har gitt Jacob noen positive opplevelser å leve for innen den er ferdig...
og for guds skyld... la Bella bli kvitt den derre forbaska seksuelle frustrasjonen sin... Du kan ikke voldta typen på en kveld for å bli ferdig med det og så dytte han bort neste kveld fordi du vil det skal være spesielt! Første gangen er ikke akkurat noe himmelstormende opplevelse uansett... Bare bli ferdig med det!
Makan til såpeopera!

Jeg har en overvettes stygg tendens til å leve meg litt for mye inn i fiktive greier og nå går jeg rundt og er rett og slett frustrert...

Nå har det seg også sånn at jeg i utgangspunktet ikke er så himla positivt innstilt til hverken evig liv eller evig kjærlighet og evig begge de to virker som et tragisk og fryyyyktelig kjedelig konsept... sånn i lengden...
greit nok med ET liv med en fyr liksom men mange tusen år blir litt i overkant mye med det samme trøtte trynet over frokostbordet hver morgen...
og hvis det trynet i tillegg til hørte Rob Patterson så hadde jeg antageligvis løpt inn i næreste fiende-territorie temmelig kjapt uansett...
I boka skal Edward ha et overjordisk vakkert smil.... og så velger de en mann som ser ut som om han har et eller annet syndrom når han gliser???? Castingfolka bomma stygt på den der...