Busseri, Bussrea, Del 2

Med det samme vi er in å temaet "folk på buss" syns jeg at jeg bør beskrive "eplemannen".

Eplemannen er en fyr i ca 40års alderen.
Han er av den litt trauste, gammeldagse ungkarstypen som har skjerf i grafisk mønster (populært på ca 80-tallet), Thinsulate topplue plassert oppå kalotten et godt stykke over ørene. Til tross for at den stadig flytter på seg og truer med å falle av, alikevel sitter lua på plass, i all slags vind.
Kalde ører anyone?

Han er utstyrt med et stort, ganske rundt fjes, men det ser ut som om noen har misforstått ordet "proporsjoner" når han ble skapt, for alle ansiktstrekkene er små og samlet temmelig tett sammen midt i fjeset, noe som gir et inntrykk av fryktelig mye hode og ikke så mye fjes.



en liten skisse...

 I tillegg er dette ansiktet utstyrt med noen bittesmå runde briller som sitter midt på fjeset og på en måte, rent visuelt, trekker aansiktstrekkene enda mer mot midten. Disse brillene er pga sin størrelse utstyrt med ganske smale stenger som sitter temmelig tight intil tinningene og ser faktisk temmelig ukomfortabelt ut, for de trykker seg godt inn i alt fjeset som er til overs mellom øyne og tinninger i retning ørene.
Det som er virkelig snodig, er at han ikke er tjukk. Faktisk vil jeg si han er ganske tynn. men han har et bittelite ansikt i et forholdsvis stort fjes.
Og totalt sett ser han ut som en ung-ish advokat-type.


Hver dag setter "eplespisemannen seg på samme sted med en koffert.På fanget. Han sitter i tillegg på kanten av setet som om han enten har gull i kofferten eller står på spranget. Hver dag er det mønstrete skjerfet godt kntta i halsen og topplua balanserer oppå hodet. de små øynene plirer rundt på alle andre i bussen og kofferten klemmes godt intil magen.

Hver dag. Nøyaktig tre kilometer etter at han har satt seg på bussen, tryller han fram et grønt eple. Ikke et øyeblikk før. Han har funnet et 50-skilt som vi passerer, og samtidig som passeringen av skiltet foregår, skyter hånda ned i bagen og henter eplet.Det eplet er så grønt at jeg får frysninger ved tanken på hvor surt det ser ut.
Det som facinerer meg etter at han har tatt fram eplet sitt er hverken at han har med eple eller at han spiser det på bussen - mange andre spiser frokost på turen - men det er måten han spiser eplet på.
Med høye knask og effektiv tygging minner han mest om en robot. Ikke en eneste bortkastet bevegelse. Og for hver bit kaster han mistenksomme blikk på sine medpassasjerer.
Det er et tilfelle av : bit, tygg, tygg, stirr tygg, bit, tygg, tygg, stirr tygg, bit, tygg, tygg, stirr tygg, bit, tygg, tygg, stirr tygg, Osv.


Han er så mekanisk.