onsdag 15. juni 2011

livmortransplantasjon fra mor til datter.

 

Jeg kikka på dette i dag.

 

Her er det en ung kvinne som er født uten livmor. Mamma'n hennes skal nå få sin livmor operert ut og denne livmoren skal oppereres inn i datteren.

Komplisserte greier med massiv risikofaktor for mor og datter (og livmor...)

Forskningen er for all del intressant men....

Er dette å ta ting litt for langt?

 Jeg forstår datterens ønske om å bære et barn og morens ønske om et barnebarn.

VG setter mest fokus på at datteren nå vil bære barn i samme livmor som hun selv kom fra, noe jeg syns blir litt absurd i seg selv men det er ikke det som er mitt problem med dette.

livmoren er et fantastisk og himla komplissert organ. det er muskler, slimhinner, sener og blodkar i et salig sammensurium.
Bare bindevevet som holder livmoren på plass under et svangerskap er i seg selv et lappverk.
et hjerte er temmelig enkelt i sammenligning...
En slik transplantasjon er en stor risiko og legene MÅ få det til på første forsøk for at det skal funke... og dersom selve transplantasjonen er en suksess, hva skjer om noe år galt under et svangerskap? (f.eks at en sene løsner eller søm i et blodkar ikke holder.)

 Datteren sier at hun har vurdert adopsjon.
I mitt hode høres det som en litt mer fornuftig løsning.

Flere som stussa litt på dette eller er det bare meg?
Det oppstod en feil i denne gadgeten
Det oppstod en feil i denne gadgeten
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...