Trivelig med radio.

Hva er vel koseligere enn å ha radio på kjøkkenet? Å drømme seg bort i musikk og melstøv mens moulinex'en gjør blandejobben?
DAB-radioen fra Sangean er akkurat passe størrelse til å stå på kjøkkenbordet uten å være i veien.

Påskereddninga

I påska fikk jeg ekstremt tørre lepper.
Vet ikke helt hvorfor for det regna mye og vi var ved havet så været kan jeg ikke skylde på.
Jeg var litt forkjøla, da... så det kan vel ta litt skyld.
Heldigvis var jeg så framsynt at jeg hadde pakket den nye lypsylen som jeg hadde fått prøve på i posten.
Den første dagen brant lypsylen og føltes sterk. Det luktet litt menthol av den og den opplevdes som ubehagelig pga all stokkinga og sviinga. Men etter å ha brukt den så kjentes leppene mykere og etter hvert som leppene ble mykere forsvant svien også.
Fin hverdagslypsyl, men neste gang håper jeg at jeg har en eight hour cream også i veska som førstehjelp så kan denne ligge i lomma som vedlikeholdspleie.

Overgang til DAB radio

Her om dagen ble jeg sponset av Sangan med en liten bærbar radio.
Fint å ha på kjøkkenet tenkte jeg.
Selve boksen er liten, grå og spiller musikk, som en radio skal. Lydkvaliteten er helt super og knottene er enkle og oversiktlige. Akkurat en sånn radio jeg gjerne skulle ha gitt farmor til jul.Men så var det dette med DAB da. .. Både jeg og samboende har Vært skeptisk til overgang til nytt system.  Vi trives jo med det vi har og synes i utgangspunktet det bare er tull å skulle gå over til et system som svært mange andre land forkastet på 80-tallet... Jeg lurer på hva de tusle turistene skal høre på når de kjøret opp til Nordkapp til sommeren når flere Ann den sier de hører på lokalradio på turen.  Hvis de ikke har DAB i bobilen blir det jo bare snø...

Dem om det. ..
Mot alle fordommer så har jeg nå da altså en DAB radio stående på kjøkkenet.
Den har et lass av kanaler og fin lyd,  men jeg må ha litt mer tid på meg før jeg bestemmer meg for om jeg liker dette med DAB...
Men fin, det er den.

Når psyken svikter

Mammaen min er psykiatrisk syk.
Der, nå har jeg sagt det!
Det er offisielt.
Mammaen min er syk.
Diagnosen er angst og klinisk depresjon.
Mamma er syk.
Og hun ødelegger meg!
Om det er personlighet eller sykdom så har hun inntatt en ekstrem martyr rolle og ser problemer over alt.
Blant de problemene finner du meg og søsteren min.
Uansett hva vi gjør så blir det feil og selv når vi får til noe bra så leter mamma etter noe å kritisere.
Nå sist var det min yngste datters dåp i går.  Jeg hadde jobbet hardt for å finne soveplasser til tilreisende gjester og bestilt lokale og servering på et serveringssted.  Alt gikk bra i kirken, helt til jeg nevnte at mine besteforeldre måtte hentes fra trygdeboligen og kjøres til lokalet.  Mamma sa at det kunne de gjøre og jeg burde vel ha lukta lunta allerede da.  Vi andre dro hjemom og hentet kakene før vi dro videre.
Resten av dagen gikk kjempebra, gjestene snakket med hverandre på tvers av familiene og det virket som alle trivdes.  Besteforeldrene mine er gamle og trengte litt hjelp,  men jeg så ikke at mamma gjorde noe utover å være sosial.
Min samboer satt lenge med besteforeldrene mine og min svigermor snakket mye med dem.  Det samme gjorde min svogers samboer.

I dag kom refsen.
Hun hadde, mente hun,  gjort en stor jobb og vært den eneste som tok omsorgsansvar for min bestefar.  Jeg prøvde å si at jeg hadde også snakket med dem og prøvd å snakke med alle,  men hun fortsatte å påpeke at hun var den eneste som tok seg av den gamle mannen.  Hun mer enn antydet at jeg hadde sviktet som datter når jeg har gitt henne dette ansvaret og at jeg hadde sviktet som vertinne som ikke hentet kake til den gamle,  men jeg skulle ikke tenke mer på det for DET hadde hun gjort.
Et vellykket selskap hvor alle gjestene sa de hadde trivdes veldig godt,  fikk en bitter smak av at jeg hadde sviktet mamma.
Jeg hadde tenkt at jeg selv skulle hente gamlingene,  men i kirka tilbød mamma seg. Det var nå en belastning jeg hadde pålagt dem.
Og det var fullstendig galt at jeg hadde huset fullt av folk når de kom på døra.  Når jeg ringte tidligere i morges for å si at vi drar til samboerens hjemsted,  fikk jeg en snurt beskjed om at de kanskje dro til hytta, og hvis vi kom dit måtte vi ha med mat selv.

Før dåpen var det søsteren min sitt bryllup.  Et enkelt kontorbryllup med påfølgende middag for forloverne.  Mamma er over seg og føler seg utestengt fordi hun og pappa ikke var invitert på middagen.  Selve selskapet blir om 3 uker,  så de er invitert. .. det var bare på selve dagen de ikke var det.  Det hjelper ikke at jeg var min søsters forlover og derfor var med på middagen. ..

Og det supert ikke med store anledninger.
Med jevne mellomrom, gjerne hvert gang vi døtrene treffer henne,  får vi en overhaling om hvor egoistiske vi er,  hvor mye hun har stilt opp for oss og hvor lite gjør for henne.  Hun tar fram episoder som den gangen jeg hadde et svangerskap utenfor livmor og nesten mistet livet og hun kom for å hjelpe meg i og med at jeg hadde en 1 åring å ta meg av.  Eller den gangen jeg skulle velge utdanning dras nå fram som om hun var fornuftens stemme i mitt uerfarne og kaotiske sinn.
Slike ting som jeg ser det som naturlig at en mamma gjør for sine barn fremheves nå som et stort offer,  noe vi skylder henne  for,  men hvert gang vi vet om veiledning om hva slags hjelp hun trenger så får vi beskjed om at hun trenger at vi stiller opp, gir omsorg eller et eller annet vagt svar.
Hvis jeg ber om hjelp, får jeg skjenn og påminnelser om hvor mye hun har gjort for meg.
Hvis jeg ikke ber om hjelp,  sier hun at jeg gjør henne uønsket.
Ber jeg henne med på trilletur, har hun skjelden tid pga fysioterapi eller venninne besøk.

For et par uker siden kom hun til meg med vaskemidler og vasket huset mitt i 2 timer mens hun holdt en konstant enetale om hvor skittent det var,  hvor lite av hennes råd og veiledning jeg har tatt med meg i livet og hvor utakknemlig jeg var for at jeg behandlet henne som en slave. Hun truet med at barnevernet kom til å komme dersom jeg ikke forbedret meg.
Jeg ba henne ikke vaske, jeg ba henne ikke komme og jeg tilbragte to timer etter at hun dro på sofaen i krampegråt.
Min 3 mnd gamle baby forsto ingenting stakkars. ..

Samboeren min sier jeg ikke må ta ting personlig, men hun knuser meg.
Min egen mamma leter etter feil i alt jeg gjør og så klager hun over at jeg ikke tar kontakt. ..
Jeg blir fornærmet på min kjære tålmodige samboer hvis han påpeker at det er gråvær ute. Jeg er oppfarende og blir fort sur for småting på grunn av måten mamma behandler meg på.

Jeg makter ikke mer.
Søsteren min makter ikke mer.
Mammaen vår er psykisk syk og hun ødelegger oss begge.
Hun ødelegger forholdet til våre menn som må tørke tårene og bygge oss opp igjen hver gang vi har snakket med henne.
Hun ødelegger meg som mamma, for i min sorg over å bli tråkket ned av min mamma, er jeg selv blitt en kritisk og oppfarende og krevende mamma.
Mine to døtre fortjener en avslappet mamma som har overskudd... ikke en sliten nedbrutt mamma som tviler på alle mine egne instinkter fordi min psykisk syke mamma sansynligvis synes jeg gjør ting på feil måte.

Jeg er så sliten.
Akkurat nå ønsker jeg meg en tur langt unna.  Uten barn, mann, mamma og tanker.
Jeg føler ikke at jeg fortjener familien min og at de fornemmer noen bedre enn meg.  De fortjener noen som ikke føler at alt jeg gjør er feil.

Historien om nudelhuset

Den gang jeg var barn, på 80-tallet, sånn rett etter at menneskene hadde flytta ut av hulene og utrydda dinosaurene, kom det flyttende noen til vårt nabolag. De var uten tvil mennesker,  men de hadde litt mørkere hud,  mørke skrå øyne,  var litt korte av vekst og snakket fryktelig rart.  For meg som var et lite barn var de utrolig spennende,  spesielt da jeg fant ut at de kom fra et land som het Vietnam og at mange av dem hadde flyktet fra landet sitt på hjemmelagde flåter.
Jeg undret fryktelig på hvorfor de hadde valgt å ta med seg familien og forlate landet de kjente og i mitt uskyldige norske barnesinn virket forklaringen om at "de hadde andre meninger enn dem som styrer i landet de kommer fra" som det reneste tullball! Jeg hadde jo selv snakket med Gro Harlem Brundtland et par år før hun ble statsminister.  Søsteren min hadde til og med sittet på fanget hennes. Og greia var at min politisk bevisste pappa til stadighet sa høyt og tydelig hva hun gjorde og sa som han ikke var enig i uten at han ble satt i fengsel for det... Gro virket jo trivelig hun. Og Syse i høyre som hun til stadighet kranglet med på TV virket også som en trivelig fyr.
Uansett var min horisont utvidet og disse eksotiske menneskene var et permanent innslag i min hverdag. Etter hvert lærte de seg norsk, barna havnet på samme skole som meg og mysteriet forsvant.  De gikk fra å være eksotiske mennesker til å bli naboer.
Men, en ting var alltid interessant. De hadde spennende mat! På FN-dagen kom kvinner og lagde vårruller! En ny verden av smak dukket opp!
Og... de hadde nudler!
Noen av de andre barna hadde funnet ut at hvis de ringte på hos en av de vietnamesiske familiene kunne de gå kkøpt en pakke tørre nudler for 5 kroner. De smakte som potetgull og kom med en pakke olje og en pakke krydder som ble brukt som våpen og terror i byggefeltet vi bodde.
gjennom hele barneskolen kjøpte vi jevnlog nudler fra samme huset uten å noen gang faktisk finne ut hva de het de som bodde der.

Etter mange år i andre nabolag flyttet jeg tilbake, datteren min begynte på skolen og ba plutselig om å få med seg penger på skolen så hun kunne kjøpe nudler på hjemveien.
Til min store overraskelse viste det seg at den samme familien selger fremdeles nudler til 5 kr pakken til tilfeldige barn som ringer på.
Jeg fikk nesyen nostalgiske tårer i øynene...

KS bør tenke seg om.

I kveld fikk jeg oppleve at min datter og hennes medelever rørte meg og andre foreldre og besteforeldre med en fantastisk I kveld fikk jeg oppleve at min datter og hennes medelever rørte meg og andre foreldre og besteforeldre med en fantastisk forestilling. 

Så slo det meg. Dersom KS får viljen sin, og lærere må innordne seg etter fast arbeidstid 8-16, mandag til fredag, da blir det slutt på slike rørende opplevelser.  Da vil jeg ikke få oppleve som mor at hjertet slår ekstra hardt av stolthet over min datter, som står der og synger av full hals og med innlevelse. Jeg vil heller ikke få oppleve som lærer å få stå der,  bak scenen, og se hva mine elever greier å formidle.
For hvis lærerne ikke skal være på skolen etter arbeidstid, og ikke involvere seg utover kontortid, da blir slike opplevelser og kveldsproskekter en urealistisk drøm. Underholdning på juleavsluttninger, sommerfester på kveld og arrangementer på skolen 17.mai må utgå.
Jeg vet ikke helt hva dere andre tenker,  men jeg vil oppleve flere sånne forestillinger som den jeg så i kveld.  Jeg vil se hvordan datteren min vokser med utfordringen og jeg vil ta del i den stoltheten hun viste over en godt gjennomført opptreden. Jeg vil lære mine fremtidige elever at selvtillit kan oppnås gjennom mestring og samarbeid.
Verden vil bli et utrolig kjedelig sted om foreldre ikke skal få se sine barn fremføre noe de har målrettet øvd på og lagt så mye felles innsats i som det jeg så i kveld.

Så slo det meg. Dersom KS får viljen sin, og lærere må innordne seg etter fast arbeidstid 8-16, mandag til fredag, da blir det slutt på slike rørende opplevelser.  Da vil jeg ikke få oppleve som mor at hjertet slår ekstra hardt av stolthet over min datter, som står der og synger av full hals og med innlevelse. Jeg vil heller ikke få oppleve som lærer å få stå der,  bak scenen, og se hva mine elever greier å formidle.
For hvis lærerne ikke skal være på skolen etter arbeidstid, og ikke involvere seg utover kontortid, da blir slike opplevelser og kveldsproskekter en urealistisk drøm. Juleavsluttninger, sommerfester på kveld og arrangementer på skolen 17.mai må utgå.
Jeg vet ikke helt hva dere andre tenker,  men jeg vil oppleve flere sånne forestillinger som den jeg så i kveld.  Jeg vil se hvordan datteren min vokser med utfordringen og jeg vil ta del i den stoltheten hun viste over en godt gjennomført opptreden. Jeg vil lære mine fremtidige elever at selvtillit kan oppnås gjennom mestring og samarbeid.
Verden vil bli et utrolig kjedelig sted om foreldre ikke skal få se sine barn fremføre noe de har målrettet øvd på og lagt så mye felles innsats i som det jeg så i kveld.

Hvor blir det av all fisken?

Jeg lurer bare på, alle de millionene tonn med fisk som norske fiskere er avhengige av å fiske 9 for å beholde jobb og lønn.... Hvor havner den hen? I butikken finner jeg frossen fisk fra asia, en del halvfabrikata og noen blokker med benfri torsk.
I fersk vare finner jeg to eller tre usle små vakuumpakker med torsk og litt flere med oppdrettslaks.
Hvor blir det av resten?
Jeg vet ikke hvor mange butikker vi har, men hvis utvalget er like labert over alt så har vi et reelt svinnproblem....

Tanker: Overser vi de sorte svanene? Hva skal en lære i skolen?

Tanker: Overser vi de sorte svanene? Hva skal en lære i skolen?

når James Bond blir overgriper

Nå har jeg sett Skyfall.
Den siste i rekka av James Bond-filmer.

Jeg har på en merkelig måte alltid likt James Bond. Han har alltid vært en figur med masse sjarm og høy gentlemanfaktor... Og min favoritt er så klart Sean Connery, som brystbehåret, småfrekk spion som man aldeles ikke tar alvorlig... Litt som en tegneseriefigur...

men nå har da altså superalvorlige Daniel Craig overtatt rollen og har gjort den småfrekke spionen til en superseriøs realistisk spion.
Og det er helt greit det, at James Bond sliter med Post traumatisk stress og personlige problemer. Men i Skyfall greier jeg ikke å se den James Bond jeg alltid har elsket... Han er ikke sjarmerende lengre!
Noe av dette kommer fra et elendig plot, helt blottet for varme og omtanke og farget til skjellettet av at alle skal ha et traume og en personlig historie.
Til og med min elskede M har demoner.
Filmskaperne har helt glemt at det er James Bond vi snakker om og ikke Jason Bourne...

Og så var det disse damene da...
For James bond må ha damer... det hører med.
Og det er her mitt personlige moralske politi kommer og setter fram en haug røde flagg...

Dama, som James hiver seg over i dusjen uten forvarsel er for det første et overgrepsoffer, som gjennom samtale med James Bond har fortalt at hun har blitt voldtatt, misbrukt og generelt voldtatt av multiple menn siden en god stund før puberteten. Huner generelt nervøs, vettskremt og sliter med å stole på noen, Inkludert mr Bond...
James Bond Bruker da denne informasjonen til sin fordel og innynder seg før han i den nevnte dusjscenen mer eller mindre overfaller henne.

Joda... Dama kysser tilbake hun og gir seg tilsynelatende hen til 007's sterke armer... akkurat slik en bond-pike skal...
Men det var langt i fra en komfortabel scene å se. Han trasker bare rett inn i dusjen og begynner "forføringa" uten så mye som en liten samtale eller litt kos på forhånd... ingen innledning, bare en sånn macho rett-på-sak-sex-scene....
Jeg satt der med åpen munn og EKSTREMT vond smak i munnen.

Dama har nettopp betrodd Mr. Bond at hun er et overgrepsoffer, og han belønner tilliten med å selv bli en overgriper....
På et tidspunkt må da vel "menneskekjenneren" og spionen James Bond ha forstått at ved å "forføre" dama ville det bare bli et nytt overgrep?
Jeg ble kvalm...

Det eneste som berget scenen var at jenta overspilte og la på temmelig tjukkt med alle de skuespillertekniske metodene hun kunne, så figuren var ikke spesielt troverdig, men jeg stilte meg spørsmålet: var det virkelig ingen i filmteamet som så at dette kunne bli en problematisk scene?
Var det ingen som forsto at ved å forføre (les: hoppe på uten innledning, voldta, overgripe seg på) et overgrepsoffer var 007 hverken heltmodig, snill eller spesielt sexy?
Nei for det er nemlig ikke sexy å pule løs på et overgrepsoffer uten noe som helst slags forberedelse... og jeg driter i om det står i manus at hun jobbet som prostituert... det gjør bare saken enda værre!
James Bond ble gjort til en overgriper, heller enn en sjarmerende forfører.
Det var det verste tilfelle av objektifisering jeg noen gang har sett... Og James Bond har gjort mye rart med mange merkelige damer...

For meg farget den scenen hele resten av filmen.
Kritikerne har skrytt av hvor "menneskelig" og "ekte" 007 virker i Skyfall. og hvor mye mer sympatisk det gjør karakteren
Ikke for meg.
Han er mer realistisk i sine traumer, men det gjør bare at han virker enda mer som et monster i den sex-scenen. Et intelligent, oppegående og lidende menneske burde gjenkjenne et annet menneskes lidelse og holde seg for god til å legge mer enda et overgrep til jentas historie...

Hadde de bare lagt inn en liten scene hvor jenta ga uttrykk for at hun var tiltrukket av han så hadde jeg gått med på at en sex-scene kunne ha passet inn i filmen, men hun uttrykkte i den foregående samtalen at hun ikke var trygg på noen menn fordi de alle som en hadde skuffet henne, såret henne eller brukt kroppen hennes.... så hvorfor måtte også James Bond bryte tilliten og ødelegge henne da?

Og jeg kommer ikke til å se flere James Bond-filmer, hvis det er sånn han skal oppføre seg.

Gjerrigknark

Nå har jeg ikke skrevet noe som helst her på kjeeeempelenge.
Student og greier vettu...
Men jeg blir da vel lektor til slutt.
Men
Når man da lever på budsjett så er det litt greit å ha en hjelpsom Gjerrigknark på laget.
Der finner man alt mulig rart som er enten gratis, eller kan vinnes de har til og med en julekalender hvor jeg kan vinne bl.a. en I-pad (som jeg strengt tatt ikke vil ha pga allergi mot digitale epler... men den kan bli en fin-fin julegave til noen...).
Og så er det litt gøy at det dukker opp sånne små overraskelser i posten også da!

Og så må jeg være helt ærlig...
Denne bloggposten er ikke bare en anbefaling for hvordan man kan få en haug med gratis stæsj.
Jeg skriver dette innlegget fordi jeg er lysten på å vinne billetter til Justin Bieber-konsert i april 2013 i Oslo.