Nå har jeg sett Skyfall.
Den siste i rekka av James Bond-filmer.
Jeg har på en merkelig måte alltid likt James Bond. Han har alltid vært en figur med masse sjarm og høy gentlemanfaktor... Og min favoritt er så klart Sean Connery, som brystbehåret, småfrekk spion som man aldeles ikke tar alvorlig... Litt som en tegneseriefigur...
men nå har da altså superalvorlige Daniel Craig overtatt rollen og har gjort den småfrekke spionen til en superseriøs realistisk spion.
Og det er helt greit det, at James Bond sliter med Post traumatisk stress og personlige problemer. Men i Skyfall greier jeg ikke å se den James Bond jeg alltid har elsket... Han er ikke sjarmerende lengre!
Noe av dette kommer fra et elendig plot, helt blottet for varme og omtanke og farget til skjellettet av at alle skal ha et traume og en personlig historie.
Til og med min elskede M har demoner.
Filmskaperne har helt glemt at det er James Bond vi snakker om og ikke Jason Bourne...
Og så var det disse damene da...
For James bond må ha damer... det hører med.
Og det er her mitt personlige moralske politi kommer og setter fram en haug røde flagg...
Dama, som James hiver seg over i dusjen uten forvarsel er for det første et overgrepsoffer, som gjennom samtale med James Bond har fortalt at hun har blitt voldtatt, misbrukt og generelt voldtatt av multiple menn siden en god stund før puberteten. Huner generelt nervøs, vettskremt og sliter med å stole på noen, Inkludert mr Bond...
James Bond Bruker da denne informasjonen til sin fordel og innynder seg før han i den nevnte dusjscenen mer eller mindre overfaller henne.
Joda... Dama kysser tilbake hun og gir seg tilsynelatende hen til 007's sterke armer... akkurat slik en bond-pike skal...
Men det var langt i fra en komfortabel scene å se. Han trasker bare rett inn i dusjen og begynner "forføringa" uten så mye som en liten samtale eller litt kos på forhånd... ingen innledning, bare en sånn macho rett-på-sak-sex-scene....
Jeg satt der med åpen munn og EKSTREMT vond smak i munnen.
Dama har nettopp betrodd Mr. Bond at hun er et overgrepsoffer, og han belønner tilliten med å selv bli en overgriper....
På et tidspunkt må da vel "menneskekjenneren" og spionen James Bond ha forstått at ved å "forføre" dama ville det bare bli et nytt overgrep?
Jeg ble kvalm...
Det eneste som berget scenen var at jenta overspilte og la på temmelig tjukkt med alle de skuespillertekniske metodene hun kunne, så figuren var ikke spesielt troverdig, men jeg stilte meg spørsmålet: var det virkelig ingen i filmteamet som så at dette kunne bli en problematisk scene?
Var det ingen som forsto at ved å forføre (les: hoppe på uten innledning, voldta, overgripe seg på) et overgrepsoffer var 007 hverken heltmodig, snill eller spesielt sexy?
Nei for det er nemlig ikke sexy å pule løs på et overgrepsoffer uten noe som helst slags forberedelse... og jeg driter i om det står i manus at hun jobbet som prostituert... det gjør bare saken enda værre!
James Bond ble gjort til en overgriper, heller enn en sjarmerende forfører.
Det var det verste tilfelle av objektifisering jeg noen gang har sett... Og James Bond har gjort mye rart med mange merkelige damer...
For meg farget den scenen hele resten av filmen.
Kritikerne har skrytt av hvor "menneskelig" og "ekte" 007 virker i Skyfall. og hvor mye mer sympatisk det gjør karakteren
Ikke for meg.
Han er mer realistisk i sine traumer, men det gjør bare at han virker enda mer som et monster i den sex-scenen. Et intelligent, oppegående og lidende menneske burde gjenkjenne et annet menneskes lidelse og holde seg for god til å legge mer enda et overgrep til jentas historie...
Hadde de bare lagt inn en liten scene hvor jenta ga uttrykk for at hun var tiltrukket av han så hadde jeg gått med på at en sex-scene kunne ha passet inn i filmen, men hun uttrykkte i den foregående samtalen at hun ikke var trygg på noen menn fordi de alle som en hadde skuffet henne, såret henne eller brukt kroppen hennes.... så hvorfor måtte også James Bond bryte tilliten og ødelegge henne da?
Og jeg kommer ikke til å se flere James Bond-filmer, hvis det er sånn han skal oppføre seg.
Etiketter
Nyheter
(25)
Norge
(21)
Galskap
(20)
debatt
(19)
livsstil
(14)
politikk
(14)
rettferdighet
(13)
Urettferdighet
(11)
tull
(10)
Mat
(9)
barn.
(9)
Velferd
(8)
tradisjon
(7)
Humor
(6)
Samvittighet
(6)
mamma
(6)
Innvandring
(5)
produktprøve
(5)
Drøm
(4)
Helse
(4)
Kjendiseri
(4)
Maya
(4)
Nostalgi
(4)
barnemishandling
(4)
hus
(4)
musikk
(4)
Film
(3)
Frykt
(3)
Jobb
(3)
Kos
(3)
Kriger
(3)
Link
(3)
Medisin
(3)
Mobbing
(3)
Sjarm
(3)
buss
(3)
bøker
(3)
godteri
(3)
interiør
(3)
radio
(3)
skolestart
(3)
verdens store spørsmål.
(3)
Jobbintervju
(2)
Jul
(2)
NAV
(2)
Sangaean.
(2)
Teater
(2)
blogglink
(2)
distre
(2)
mote
(2)
natur
(2)
pels.
(2)
Bursdag
(1)
Grill
(1)
James Bond
(1)
Justin Bieber
(1)
Konkurranse
(1)
Krigskorset
(1)
Militær
(1)
Prince
(1)
Sult
(1)
Tegnspråk
(1)
Teknologi
(1)
barndom
(1)
dyr
(1)
familie
(1)
giveaway
(1)
hage
(1)
integrering
(1)
juleskum
(1)
kjøkken
(1)
kongen
(1)
lypsyl
(1)
nudler
(1)
psyke
(1)
påske
(1)
reklame
(1)
suppe
(1)
sykdom
(1)
vann
(1)
Viser innlegg med etiketten Film. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Film. Vis alle innlegg
søndag 25. november 2012
onsdag 29. juni 2011
Guilty Pleasures.
I det siste har æ tankt litt på de der me å lik ting som e siiinnsykt flaut men som du i all hemmelighet digge rått når du er alein...
En av mine store svakheter e 30-40-talls Jazz. dvs gamle Schlagers av Frank Sinatra, Etta James, Louis Armstrong, Nat King Cole osv...
Når sola skin å æ sett på "got you under my skin" eller "the lady is a tramp" eller "don't talk about me when i'm gone" så e de nesten så æ har lyst te å t a på mæ gammeldagse klær dans ut i natta... Helst me en kjekkas som har på sæ svart dress, me slips å jakke å hatt å svarte sko me kvite detalja. han ska å gjerne ha en blomst på jakkeslage å en stokk... Å han MÅÅ dans som en GUD sånn at sjøl om æ itj eie koordinasjon, så klare han å led mæ så æ å føle mæ grasiøs å elegant.
men så e æ vææældi gla i den sjangern i julemusikk å æ da. Favoritt jule sangen min e "Have yourself a merry little christmas" sunge av Rosemary Clooney. Ingenting gir mæ skjelvinga i hjerterøttern så my som den...
Å kvar jul MÅ æ sjå filmen "White Christmas" sjøl om æ egentli ikke har nå tradisjon på de... de e nåkka me de der me å krøll sæ sammen under et pledd me en kopp gløgg å den filmen som gjør at alt bare føles godt... Å Bing Crosby... sjøl om han i utgangspunkte itj va nå kjekk mann ette min smak så har han en sjarm å en carisma som virkelig mangle sidestykke blant dagens filmstjerna.
Mads Bones e de nermeste æ kjem. Når han står på scenen i Trøndelag Teater å fremføre nå da sjer du de sjarmis-glise å bare bli reve me. Han å har den evnen te å få folk te å følg han me auan sjøl om han står i bakgrunn...

Steve Mc Queen hadd den samme egenskapen... men de va væl helst pga de fantastiske blå-blå-blå auan. vi snakke skikkeli dongeibukse-blå!
Å Jack Black....
Som egentli e min andre Guilty Pleasure for tida... Han e totalt politisk ukorrekt på alle måta men de e nåkka me han som gjør at han te tross for flåserier å ren tullball, e en megasjarmør. Æ vil dra fram Year One som et av hans bedre rolla. Han spille da mot Michael Cera (fra bl.a. Juno) som e bare en veik, ynkeli svaking. Mens Jack spille brautandes kløne. Æ fatte itj at han slipp unna me enkelte av de tingern han gjør i den filmen, å de e enkelte ting som rett å slett e teit, men han slipp glatt unna me de kvar enda gang!
å så e han så hinsides full av den der carismaen da. På slutten av Year One så sitt æ der å tenke at "jepp.. han e itj så verst... kunna godt tenkt mæ han der ja" men så tar æ mæ i de for han e så mange lysår unna min smak... å humor'n e egentli megateit... men så løfte'n på øyebryne å dermed e æ solgt...
hahaha... sucks to be my brain...
Litt de samme me Jay & silent Bob... dæm e helt på bærtur me holdninga å e så kvinnefientli som de går an å bli... men æ flire mæ helt skakk av både Clerks, Dogma, å alle de andre filman dæm dukke opp i...
Jason Mewes, som spille Jay har litt samme kvalitetan som Jack Black... Han e så fantastisk, åpenlyst frekk at æ bare bli sjarmert...
En av mine store svakheter e 30-40-talls Jazz. dvs gamle Schlagers av Frank Sinatra, Etta James, Louis Armstrong, Nat King Cole osv...
Når sola skin å æ sett på "got you under my skin" eller "the lady is a tramp" eller "don't talk about me when i'm gone" så e de nesten så æ har lyst te å t a på mæ gammeldagse klær dans ut i natta... Helst me en kjekkas som har på sæ svart dress, me slips å jakke å hatt å svarte sko me kvite detalja. han ska å gjerne ha en blomst på jakkeslage å en stokk... Å han MÅÅ dans som en GUD sånn at sjøl om æ itj eie koordinasjon, så klare han å led mæ så æ å føle mæ grasiøs å elegant.
De e ingenting så herli som de gamle klassikeran i sola...
men så e æ vææældi gla i den sjangern i julemusikk å æ da. Favoritt jule sangen min e "Have yourself a merry little christmas" sunge av Rosemary Clooney. Ingenting gir mæ skjelvinga i hjerterøttern så my som den...
Å kvar jul MÅ æ sjå filmen "White Christmas" sjøl om æ egentli ikke har nå tradisjon på de... de e nåkka me de der me å krøll sæ sammen under et pledd me en kopp gløgg å den filmen som gjør at alt bare føles godt... Å Bing Crosby... sjøl om han i utgangspunkte itj va nå kjekk mann ette min smak så har han en sjarm å en carisma som virkelig mangle sidestykke blant dagens filmstjerna.
Mads Bones e de nermeste æ kjem. Når han står på scenen i Trøndelag Teater å fremføre nå da sjer du de sjarmis-glise å bare bli reve me. Han å har den evnen te å få folk te å følg han me auan sjøl om han står i bakgrunn...

Steve Mc Queen hadd den samme egenskapen... men de va væl helst pga de fantastiske blå-blå-blå auan. vi snakke skikkeli dongeibukse-blå!
Steve McQueen
Å Jack Black....
Som egentli e min andre Guilty Pleasure for tida... Han e totalt politisk ukorrekt på alle måta men de e nåkka me han som gjør at han te tross for flåserier å ren tullball, e en megasjarmør. Æ vil dra fram Year One som et av hans bedre rolla. Han spille da mot Michael Cera (fra bl.a. Juno) som e bare en veik, ynkeli svaking. Mens Jack spille brautandes kløne. Æ fatte itj at han slipp unna me enkelte av de tingern han gjør i den filmen, å de e enkelte ting som rett å slett e teit, men han slipp glatt unna me de kvar enda gang!
å så e han så hinsides full av den der carismaen da. På slutten av Year One så sitt æ der å tenke at "jepp.. han e itj så verst... kunna godt tenkt mæ han der ja" men så tar æ mæ i de for han e så mange lysår unna min smak... å humor'n e egentli megateit... men så løfte'n på øyebryne å dermed e æ solgt...
hahaha... sucks to be my brain...
Ren underholdning....
Litt de samme me Jay & silent Bob... dæm e helt på bærtur me holdninga å e så kvinnefientli som de går an å bli... men æ flire mæ helt skakk av både Clerks, Dogma, å alle de andre filman dæm dukke opp i...
Jason Mewes, som spille Jay har litt samme kvalitetan som Jack Black... Han e så fantastisk, åpenlyst frekk at æ bare bli sjarmert...
tirsdag 29. mars 2011
Rock'n Roll Wolf
Fredagen va premieren!
Æ søssa å pappa har vært i ulvemodus i over et år. Æ å søssa har planlagt å gledd oss. Å på fredagen va den stooore dagen her.
vi troppa opp å sku få vær me på premierefest.
vi sku få sjå (om itj treff) ressigør'n av orginalfilmen, Elisabeta Bostan. Ho va STOR i de østlige europa sin filmproduksjon. Ho e berømt for krasse politiske meninga finnurli forkledt som uskyldige storylines eller rollefigura. Ho e å ihuga feminist, men e ekspert i å skjul de budskape å. I alle filman hennes settes en eller anna situaskjon på spissen på en sånn måte at du itj merke de før ætte du har skrudd av TV'n.
Men her va de altså rockeulven som sku opp på scenen.
Nordmenn vet om den her filmen, som hete "MA-MA" for den har gått i flere runda på NRK under navne "me grimm og gru" (den som kom opp me den tittel'n sku ha vorre sparka fra jobben sin!). For mæ representere filmen et kynisk hakkebakkeskogen kor dæm gjør mer enn å stjæl pepperkake. filmen sætt lys på koss den vestlige verden (ulven &co) lokke de østlige europa (bondedyran) for så å stjæl de dæm vil ha. moral'n e at vi bør respekter kvarander.
Men nok om de. her e MA-MA sangen på russisk!
Funke nesten ber enn på engelsk vettu...
Trøndelag Teater hadd jobba som nån helta! de va helt fantastisk å sjå den filmen som æ har så mang nostalgiske minna om "live"!
æ har fremdeles helt dilla!
sangan surre oppi haue på mæ å dæm va helt konge-kanon-super-fantastisk hele gjengen.
de va kakle-høna som faktisk va høna. esle va utruli RÅ som esel å æ fikk helt skjelven når æ såg ulven... vi snakke sjukt farli-sexy!
Æ skjønne godt at geita fallt for han der ja!
No vet æ jo av de fleste skuespilleran da. å æ har all verdens respekt for dæm.
Å i utgangspunkte så e jo han som spille ulven en pen mann. han har rene trekk å kan som skuespiller brukes te de meste. Men han e liksom litt for pen for mæ... men me ulvemaska å parykken så va de et ur-dyr som oppsto der altså!
æ kan desverre itj nå for de!
Her e orginal'n.. På Russisk!(æ vet itj koffor men æ syns de e bedre på russisk...)
Uansett så leve æ i et wolf-univers den her uka. æ får itj stykke ut av haue!
de har satt sæ bom fast å æ glede mæ villt å hemningsløst te å sjå de en gang te!
NRK har i allefall smørt på tjukt me go-ord i annmeldelsen!
De ska spilles fram te sommer'n, så ska hele greia te Oslo å så videre te Bergen!
Så dåkk ikke-trønder-folk kan gled dokk hefti!
De her e verdt biletten å væl så de!
Æ søssa å pappa har vært i ulvemodus i over et år. Æ å søssa har planlagt å gledd oss. Å på fredagen va den stooore dagen her.
vi troppa opp å sku få vær me på premierefest.
vi sku få sjå (om itj treff) ressigør'n av orginalfilmen, Elisabeta Bostan. Ho va STOR i de østlige europa sin filmproduksjon. Ho e berømt for krasse politiske meninga finnurli forkledt som uskyldige storylines eller rollefigura. Ho e å ihuga feminist, men e ekspert i å skjul de budskape å. I alle filman hennes settes en eller anna situaskjon på spissen på en sånn måte at du itj merke de før ætte du har skrudd av TV'n.
Men her va de altså rockeulven som sku opp på scenen.
Nordmenn vet om den her filmen, som hete "MA-MA" for den har gått i flere runda på NRK under navne "me grimm og gru" (den som kom opp me den tittel'n sku ha vorre sparka fra jobben sin!). For mæ representere filmen et kynisk hakkebakkeskogen kor dæm gjør mer enn å stjæl pepperkake. filmen sætt lys på koss den vestlige verden (ulven &co) lokke de østlige europa (bondedyran) for så å stjæl de dæm vil ha. moral'n e at vi bør respekter kvarander.
Men nok om de. her e MA-MA sangen på russisk!
Funke nesten ber enn på engelsk vettu...
Trøndelag Teater hadd jobba som nån helta! de va helt fantastisk å sjå den filmen som æ har så mang nostalgiske minna om "live"!
æ har fremdeles helt dilla!
sangan surre oppi haue på mæ å dæm va helt konge-kanon-super-fantastisk hele gjengen.
de va kakle-høna som faktisk va høna. esle va utruli RÅ som esel å æ fikk helt skjelven når æ såg ulven... vi snakke sjukt farli-sexy!
Æ skjønne godt at geita fallt for han der ja!
No vet æ jo av de fleste skuespilleran da. å æ har all verdens respekt for dæm.
Å i utgangspunkte så e jo han som spille ulven en pen mann. han har rene trekk å kan som skuespiller brukes te de meste. Men han e liksom litt for pen for mæ... men me ulvemaska å parykken så va de et ur-dyr som oppsto der altså!
æ kan desverre itj nå for de!
Her e orginal'n.. På Russisk!(æ vet itj koffor men æ syns de e bedre på russisk...)
Uansett så leve æ i et wolf-univers den her uka. æ får itj stykke ut av haue!
de har satt sæ bom fast å æ glede mæ villt å hemningsløst te å sjå de en gang te!
NRK har i allefall smørt på tjukt me go-ord i annmeldelsen!
De ska spilles fram te sommer'n, så ska hele greia te Oslo å så videre te Bergen!
Så dåkk ikke-trønder-folk kan gled dokk hefti!
De her e verdt biletten å væl så de!
Abonner på:
Innlegg (Atom)