Som julekvelden på kjerringa

Nå er ikke dette akkurat aktuelle nyheter, men det er en ting eller to som bekymrer meg...

Norge er en TOTALT forsvarsløs nasjon.
Jodda, vi har verneplikt og multimilioner investert i forsvar... Men som folkeslag er vi skikkelig Naive!
Vi er TOTALT uforberedt på noe som helst...

I fjor, gikk det galt... helt totalt på ræva.
Det kunne vært værre, men det kunne også blitt spart noen liv hvis vi bare ikke hadde vært så dårlig forberedt.
Vi var IKKE forberedt på at det verste kunne skje, og når det skjedde sto vi nær sagt og måpa i ren forundring over at noe sånnt faktisk skjedde.
Politiet snublet i sine egne skolisser og media omtalte en bombe som en gasseksplosjon i flere timer.
Gass?
I Oslo?
Hvor vi ikke bruker gass til noe som helst...
Uansett...
Vi var ikke forberedt.
Ingen av oss hadde på forhånd sett for oss noe sånnt og konsekvensene av vår naive overlegenhet, var enorme.

Hvis vi, som nasjon, hadde løfta blikket litt høyere enn vår egen fortreffelige navle ville vi sett at vårt land ikke er noen Edens hage. Men vi er jo så fantastiske i dette landet at ikke noe galt rammer oss...
Slangene finnes i USA de... og muligens noen land i midtøsten...
Her, i Norge sitter vi rundt leibålet og synger salmer med kassegitar...
Desverre tok vi feil...

Det som da i etterkant VIRKELIG skremmer meg er at vi ikke har lært noe av det.
Vi er akkurat like uforberedt nå som vi var for et år siden.
Vi har ikke lært noe som helst.

I forrige uke kom Fjortisidolet Justin Bieber til Oslo... Og skapte det mest absurde kaos noen sinne.
politiet, arrangøren og plateselskapet sier de var totalt uforberedt og ikke hadde forventet at så mange fjortisjenter skulle invadere Oslo for å se han.
Jeg må bare spørre:
Er det mulig?!?!?!
Ikke at jeg sammenligner Justin med en terrorist, men man blir littegranne skremt av hvor lite gjennomtenkt dette arrangementet var....

Kongen av trange sæggebukser...

De inviterer verdens absolutt største tenåringsidol. En gutt som blir forfulgt av fans hvor enn i verden han drar. Det krever ikke engang et komplett Google-søk for å finne ut hvor stor denne gutten er.
En kjapp sjekk blant mine yngre venner på Facebook beviser at denne gutten er større enn Beatles og Elvis til sammen...
De hadde "forventet" at et konsertarrangement på Operataket ville bli en koselig liten intim-greie. 4000 billetter var vel sånn passe tenkte de...
WRONG!
Et ukjent antall over 60 000 småjenter dukket opp...
Det er mer enn en landskamp i fotball trekker av tilskuere det...

Og Politiet sto der helt fortvilt. Operataket var nær kollaps og arrangøren klødde seg i hodet og skjønte ikke hvorfor alle disse jentene kom til Oslo for å se en liten sprett av en gutt...

Jeg FATTER ikke hva som feiler arrangøren...
HVORDAN kunne de unngå å forstå på forhånd at dette kom til å bli enormt?
Selv jeg som ikke har noe befatning hverken med Bieber eller andre underholdningsarrangement stussa på at de hadde valgt Operataket, med fjord på ene sida og begrensa plass, som arena.

Trygt? Me no think so...

Er det noe galt med Norge som nasjon...
HVORFOR har vi slik en manglende evne til å se konsekvenser?
Arrangøren viste en ekstrem naivitet både i valg av konsertarena og i gjennomføring av et så stort arrangement.
60 000 hysteriske fjortiser omringet av masse vann er i utgangspunktet en oppskrift på tragedie.
de planla for 4000, og det ville ha funka fin-fint det, dersom artisten hadde vært nær sagt hvem som helst ellers, men når du inviterer en som skaper kaos blant fjortiser verden over, så kan du ikke forvente et pent og ryddig publikum.
Hormoner og pene gutter er ikke en spesielt suksessfull kombinasjon, hvis det er et rolig og sivilisert arrangement du er ute etter...

Jeg synes det er skummelt nok at Norge var så lite forberedt i fjor sommer at politiet ble stående igjen og se ut som tafatte stråbukker, men det er nesten enda skumlere at vi fremdeles er så naive at vi tror vi kan kontrollere og forutse enhver situasjon.
Jeg er, etter forrige uke, overbevist om at Norge er verdens minst forberedte nasjon.
Vi er ikke forberedt på noe som helst...
Hvis vi ikke engang kan "forsvare" oss mot en harmløs 18-år gammel popartist... Hvordan skal vi da takle større og vanskeligere kriser?

Hadde jeg vært krigslysten og leder for et fiendtlig land, ville Norge vært mitt første Invasjonsmål....
Det ville tatt en uke med papirarbeid og to uker med telefonering før hæren i det hele tatt ville ha vurdert å reagere...
Jens og hans nærmeste ville appellert med åpenhet og toleranse, muligens med en appell til invasjonmakten om å "revurdere deres demokratiske verdier."
og sivilbefolkningen ville stått der med åpen munn og sagt "men, men, men ... vi bor da i verdens tryggeste land..."

Hvis en tynn liten gutt på en scene, kan skape så mye unødvendig kaos... Hva sier det egentlig om oss?
Er vi egentlig forberedt på hvordan verden egentlig fungerer?
Har vi det virkelig så bra her i Norge at vi ikke forstår konsekvenser?
Vi burde ha våkna litt i fjor sommer, men det var tydeligvis ikke nok....
Hva skal til for at Norge våkner fra tornerosesøvnen og fatter at verden ikke er så forutsigbar?
Livet følger vanligvis ikke den oppskriften vi i Norge er blitt vant til...

Og.. Ikke minst...
Hva må vi gjøre for å være forberedt neste gang "noe" uforutsett skjer?

semantikk og overlevelse

Det er ikke ofte jeg blogger to ganger på rad om samme tema men nå ble jeg litt oppgitt.
Både Dagbladet og Aftenposten rapporterer at Helsedirektoratet ønsker at dem som overlevde Utøya-massakren, ikke lenger skal omtales som overlevende.
Unnskyld men, HÆ?
Vi har, i dette landet, en solid mengde staut, sterk og til dels fortapt ungdom, som i fjor sommer OVERLEVDE vårt aller største mareritt.
Ikke siden krigen har så mange blitt angrepet og drept på en dag.
De overlevde.
Men de skal ikke lenger være overlevende.

OK... jeg er med på den at de fleste vil distansere seg fra alt som skjedde og ikke ha "Utøya-overlevende" som en del av sin identitet for resten av livet.
Andre, kan hende ønsker den merkelappen som en medalje, eller som en grunn til ubehagelige tanker eller psykologiske ettervirkninger?
ikke vet jeg... jeg var ikke der.

Men at helsedirektoratet ber media om å "finne opp" en ny "merkelapp"... det blir litt teit.
Disse ungdommene har alvorligere ting å ta stilling til enn hva slags ord de skal beskrives med.
Hva er alternativet?
22/7'erne?
Utøya-lifers
dem som kom seg unna?
De heldige?
De levende?
de vettskremte-for-resten-av-livet?


Hva med å kalle dem seiersherrene i stedet?
eller blir det respektløst ovenfor dem som ikke seiret?


Ordet Overlevende smaker litt av heltemot og adrenalin.
Du har gjort noe spesielt, vært med på noe over vår fatteevne for å fortjene den lappen der.
Overlevende.
Selve ordet antyder at disse ungdommene har kjempet, vunnet og kjempet igjen.
De kommer til å kjempe resten av livet, mot minner, traumer, skyldfølelse, sorg og sinne.
De overlevde.

Du skal ikke tåle så inderlig vel....

Den Svenske pressefotografen, Niclas Hammarström, vant for et par uker siden en andreplass i den anerkjente og svært høythengende World Press Photo awards.
Han bør være sjukt stolt for den prisen er fotografenes "Oscar".
Jeg ville sannsynligvis ha jublet hull i taket hvis jeg hadde vunnet noe slikt.
Juryen har valgt hans fotodokumentar, og anerkjent håndverket og historiefortellingen som kommer fram.
I Norge ble han fordømt.
Han hadde nemlig vunnet andreplassen for sin fotodokumentarserie om Utøya. Bilder som ble tatt den 22.7.
Pårørende har "reagert" på at han viser døde og vettskremte ungdommer.
Politikere har "fordømt" bildene som ufølsomme.
Jeg er uenig.
Han har, i beste pressefotografstil, tatt bilder av noe som skjedde og har satt sammen de beste til denne konkurransen.
Uten et ord har Hammarström fortalt hele tragedien på en bedre måte enn noen av tabloidavisene greide i løpet av alle sine flere hundre spaltekilometer.
Bildene er vakre i sin ekstreme grusomhet.
Selv de bildene hvor de døde vises, er de vist med respekt, nesten som portretter.
Jeg har visst, hatt kunnskap om, lest om og fordøyd det faktum at mange døde den dagen.
Jeg mistet ingen.
Min tremenning kom hjem.
Alikevel.
Tankene og sorgen omfattet alle i vårt lille land, men det føltes uvirkelig... til tross for alle ordene jeg har lest. Alle vitnebeskrivelsene. Alle nyhetene om både offre og gjerningsmann.
Ingenting av det gjorde mer enn å få meg til å føle avmakt.
I det jeg så bildene som Nicklas Hammarström hadde tatt, følte jeg de siste små brikkene i puslespillet falt på plass.
I det jeg så forlatte klær på et svaberg, helikoptre over granskogen og blikket til en av dem som frivillig fraktet politiet over vannet. Da plutselig slo det meg at disse ungdommene døde.
Selve døden kom så nært.
Man ser nesten ikke noe blod og selv om enkelte ansikter er synlige så føler jeg at det var riktig av han å vise fram disse bildene.
Jeg er sikker på at Hammarström har flere mye blodigere bilder på lager som ikke ble med i serien.
Personene på bildene er hverken uanstendig eller respektløst framstilt og jeg for min del syns de er helt nødvendige.
Norske aviser har siden juli teppebombet det norske mediabildet med fotografier, tegninger og omtale av gjerningsmannen.
Vi vet alle hvem han er, hvordan han ser ut og at han hadde en ustabil oppvekst.
Vi har fått så mye informasjon om han at vi har blitt tvunget på avstand fra hva han faktisk gjorde.
Hammarström har, i sin ekstreme visuelle enkelthet, ledet oppmerksomheten tilbake over på handlingene og grusomheten, vekk fra tabloidiseringen av gjerningsmannen.

Da årets Norske pressebilde ble kåret for noen dager siden, valgte den norske juryen et bilde av to mannlige politikere som gir hverandre en trøstende klem i etterdønningene etter den samme tragedien.
Ansiktene forteller om gravalvor og sorg, men følges ikke av den samme følelsesbetonte dybden som Nicklas Hammaström har i sine bilder.
Det Norske vinnerbildet fremstår som et portrett. Teknisk perfekt. Upåklagelig komposisjon. Emosjonellt, talende kroppspråk.
Et annet bilde jeg husker godt, ville etter min mening passet bedre. En ung mann som satt på bakken ved regjeringskvartalet med en blødende kvinnes hode i fanget. For meg representerte det enkeltbildet grusomhetene på en dag og det påfølgende norske patriotiske samarbeidet perfekt. Men det er ikke nevnt.

Presseetisk Utvalg uttaler at Hammaströms bilder ikke egner seg på trykk på grunn av at man kan identifisere de døde. man kan se at de er døde, derfor er de ikke aktuelle for publisering og derfor klages det på at disse bildene ble med i konkurransen.
Igjen må jeg protestere.
Dokumentarbildene forteller en sterk historie.
Uten pynt.
Det fremkaller sorg, sjokk og medfølelse.
Samtidig er de de snilleste bildene i hele konkurransen.
Er det greit å vise en død afghansk toåring men ikke en vettskremt norsk tenåring?
Hvorfor var det greit å vise en død baby etter jordskjelvet i Haiiti?
Hva er riktig med å vise en død soldat?
Hvorfor kan vi fotografere død i et fremmed land men ikke i vårt eget?
Skal vi nok en gang ufarliggjøre en gjerningsmann ved å sensurere det han har gjort?
Skal vi udødeliggjøre gjerningsmannen med diagnoser og statistikk mens gjerningene og hans mange unge offre glemmes?

Nico Widerberg skal utforme monumenter i alle kommunene som ble berørt av tragedien.
Sterile, upersonlige monolitter.
Uten referanse til hverken liv eller død.
Passive, menneskeskikkelser i negativ.
Sånn skal vi huske våre døde.
I negativ.
I et tomrom.
Som et vakuum....

gamle griser og makt

Nok en gang har en folkevalgt person i en tillitsposisjon utnyttet et menneske som befant seg lavere ned på rangstigen.
Venstres nestleder, Helge Solum Larsen har voldtatt en 17 år gammel jente som tilhørte Unge Venstre.
Han anerkjenner at de hadde sex, men ikke at det var voldtekt.
Venstreleder Trine SkeiGrande har reagert med tårer og korrekt sympati for offeret.
Nå er detter smurt utover alle forsidene i alle landets aviser og politiet jobber på spreng for å samle bevis.
Jeg skulle ønske politiet hadde så mye ressurser tilgjengelig for alle de voldtektene hvor de involverte ikke hører til noe media-verdig sammfunnsjikt...
I samme uke som Trond Birkedal står i rettsalen og griner over at han har misbrukt unge gutter. Det rapporteres med skadefryd i alle aviser at han skammer seg og at han gråter i rettsalen. Spørsmålet er om han gåter fordi han innser at han har påført en rekke unge gutter traumer og smerter, eller om tårene kommer fordi han ble tatt....
Så vidt jeg har forstått har ingen av disse to voldtektsmennene sett seg selv i speilet i det siste. De er ikke akkurat et par konfekter noen av dem...
Kjendiser og partifeller hyyler opp om at vi må beskytte kone og barn....
Beklager, men når han driter seg så voldsomt ut som det der, så MÅ han regne med at det renner endel avføring utover dem som står nærmest også. DEN oppvasken må han bare regne med å ta når han som gift mann med barn, med vitende vilje og fullt overlegg tar med seg en 17åring inn på en hotellrom, skjenker henne full og gjør uærlige ting med henne.
Menn på ymse kommentarfelt i tabloidavisene  HYYYLER opp om at hun 17 år gamle jenta som (mer eller mindre) frivillig ble med  Solum Larsen på hotellrommet, gjorde det av egen vilje og igjen spilles hore-kortet.
For man kan jo ikke forvente annet av en 17-åring som blir snakket med av en mye eldre mann i en makt og tillitsposisjon?
Men.... hva vet vel jeg...
Det kan jo hende hun la opp til det selv hun gamle, 77 år gamle dama som ble voldtatt  også da?
Kanskje hun kledde seg i miniskjørt og flørta heftig med en tilfeldig mann midt inne i en skog på svarteste vinteren hun også? Kanskje hun ble smigra over at en ung og kjekk mann med muskelmakt ville gi henne oppmerksomhet?

Jungelfolk i krig

I dag sto det i nettavisene om disse Indianerne i Amazonasjungelen som har sett seg lei på moderniseringen og har bokstavelig talt gått til krig mot utviklingen. De skyter, med pil og bue, alle og enhver som nærmer seg...
Kanskje på tide å ta et hint folkens?
Jeg tror ikke disse folka vil ha noe modernisering på dørstokken sin jeg...
De er blitt fortrengt og har flyttet vekk fra der hvor "utviklinga" skjer og nå har da denne "utviklinga" kommet dit de bor nå.
Jeg forstår dem godt jeg. De har bodd i denne jungelen i mange mange mange generasjoner og har allerede flytta en gang.
Jeg forsvarer derfor, her og nå, deres rett til å få beholde hjemmet sitt, levesettet sitt og ikke minst friheten til å SELV velge om de vil forandre måten de lever på.

Lånt fra VG

Jeg blir litt fascinert også...
Her hjemme på bjerget rager debatten om niquab og hijab og om disse skaper mer fremmedfrykt, og ingen ser ut til å forstå at man kanskje bør åpne en dialog heller enn en debatt!
Og imens vi sitter her og er uenige om folk skal tvinges til å vise fram ansiktet sitt, sitter da disse vettskremte indianerne - som i sin lille verden synes at giftpiler og ild er teknologi i massevis - og føler seg tvunget inn i en verden de ikke hører til.
Det blåses opp i media om at disse indianerne har drept noen. Vel, jeg vil bare egentlig spørre tilbake... Hvor mange amazonasintdianere har mistet liv, hjem og familie som direkte følge av "utviklingen"?

Du rare, gale Jarle Andhøy...

Da Berserk forsvant i fjor, klødde jeg meg litt i hodet.
De gutta var jo udødelige, uovervinnelige!
Barske gutter med glimt i øyet og humor.
Skikkelige Mannemenn på tur.
De var Pirater. Frie, gærne sjørøvere!
Det var da vel ikke mulig at de bare kunne forsvinne...
Snille pirater, var de, som stilte opp på Tangerudbakken og behandla beboerne som om de også hadde vært med på verdensomseiling, selv om de knapt nok hadde vært utpå Oslofjorden.

Da de i fjor forsvant, så jeg Jarle Andhøy, gråtkvalt kaptein, på nyhetene, som sto der med tårer i øynene og følte hele Norges bebreidelse over at han som kaptein hadde mista båten og mannskapet. Til alt overmål hadde han glemt å fylle ut noen papirer så hele ekspedisjonen ble beskrevet som ulovlig.
Jeg syntes så synd på han.
Han hadde mista nesten alt han hadde. Venner, båten, hjemmet...

Mannen med det som må være Norges vakreste øyne, så så trist ut.


Nå legger han ivei på nytt.
Jarle Andhøy er på vei til sydishavet.
Han har rett og slett stukket av uten tillatelse fra de høye herrer i polarinstituttet.
Eller.. det vil si... Han gjør ingenting ulovlig før han krysser 60 grader sør.
men det er liksom ingen tvil blant dem som kjenner han om at han kommer til å krysse 60 grader sør på et eller annet tidspunkt.

Ikke at noen tror han finner noe, men han kan i det minste legge noen blomster der de kanskje var.
Jeg skal ikke legge meg ut med polarinstituttet på dette her, for jeg aner ingenting om internasjonal farvannlslovgivning, men jeg forstår Andhøy veldig godt.
Han vil lete etter kameratene sine og holde minnestund.
Kan hende det er akkurat det han trenger for å få fred i tankene?
Problemet er bare at han gjør det litt på vranga.
Måten han bare reiser på, i samme årstid som det de andre forsvant i og med en visstnok uegnet båt og med manglende papirer, gjør at jeg lurer på om han er en sånn adrenalin-junkie eller om han bare ikke bryr seg om hva "normale folk" ville gjort.

Og i følge polarinstituttet er de fleste søknader om slik ferdsel temmelig mangelfullt utfylt.
så det er jo ikke sikkert at Andhøy gjør noe galt, sånn sett.
Men tullete, det er han uten tvil... som legger ut i stormfulle farvann for å gjøre godt igjen det han selv følte ble så innmari galt for et år siden.
Greia er at uhell skjer, og de gutta som blir med på sånne sprell og ekspedisjoner er fullt klar over at det følger med en viss risiko. De skrev testamenter hele gjengen før de dro så de var ikke akkurat naive førstereisgutter som trodde de skulle på søndagstur.
Det tror jeg heller ikke er tilfellet denne gangen. Jarle har med seg kompetente mannfolk som er fullt klar over risikoen i det de gjør... og de er vel ikke så dumme at de tror de skal ut på åpent hav på ferietur...

Det er sagt at han gjør det fot PR og at han vil ha oppmerksomheten, men det tror jeg faktisk ikke noe på. Jeg tror den godeste Andhøy driter i hva noen andre gjør og syns og sier.
Han er en fri sjel som tør å gjøre noe han tror på.
Han har mestra den evnen vi alle drømmer om. Han følger hjertet sitt...
Og det er nettopp denne egenskapen jeg synes er så flott, den evnen til å være 100% seg selv og motet til å følge sine egne (halv-)gale innfall er det som gjør han så vakker.
Og dersom han nå skulle være uheldig å gå til bunns, så gjør han det i minste fall helhjerta.
Jarle Andøy er et utemmet vilt dyr.

Kjære vakre, søte, gale Jarle Andhøy.
Jeg forstår godt at du reiser jeg.
Selvfølgelig må du si farvel med både de som forsvant, båten og din egen skyldfølelse.
Jeg gir både deg og turen full støtte og applaus. Som den kapteinen du er, kunne du ikke ha gjort noe annet.
Du er en ekte Pirat du og lever litt utafor det vi andre vanlige dødelige kunne gjort, men av og til kan det være lurt å gjøre ting på en litt mer normal måte!
Jo da, papirer er kjedelige, men det kan hende du slipper endel trøbbel etterpå hvis du bare tar deg tid til å fylle dem ut før du drar. Det er ikke sikkert det sjarmør-gliset holder deg helt unna alle problemer og da kan det jo hende du trenger litt hjelp.
Jeg håper at du kommer deg helskinna hjem med flere svar og et lettere hjerte.

Post racial

Jeg har et problem med dagens holdninger som jeg *kanskje* har nevnt før.
Jeg synes verden har blitt litt FOR politisk korrekt.
Det er *moderne* å si at man er tolerant og at man er åpen for alle menneskers forskjeller.
derfor er det også *umoderne* å påpeke at vi alle er forskjellige.
Og JA, vi er forskjellige.
Vi er korte, lange, tjukke, smale, lyse, mørke, og vi har alle en bakgrunn.
Men DET må man for all del ikke nevne.
For vi skal, i følge VG og Dagbladet's noe krampaktige tabloidisme, tvinges inn i en post rasistisk fellesholdning hvor det å påpeke at noen ser andreledes ut kan forsvare en vendetta av vanvittige dimensjoner...

En åpen dialog mellom mennesker i vårt samfunn må kunne tåle at holdninger og meninger vi ikke nødvendigvis er enige i også kan bli uttrykt... Også i det offentlige. For hva slags samfunn får vi hvis alle på død og liv skal ha den samme meningen?
Da blir det mange magesår over undertrykkede meninger da...

Jeg er så Møkk lei av å bestandig måtte passe kjeften.
Det er godt mulig at jeg hører til i Harryland hvor det ikke finnes mørkhudede annet enn på Nav, men jeg vokste opp med en vietnamesisk og en temmelig mørk jente i parallellklassen min og flere vietnamesere gikk på samme skole.
Vi hadde skolekamerater adoptert fra Sør-Amerika og vi hadde innvandrere fra Asia.
På skolen lærte vi derfor fort at et mangfold i samfunnet ikke trenger å bli gjort noen politisk korrekt greie om!

Det var ikke et problem den gang. Faktisk ble jeg overraska en dag når det gikk opp for meg at den mørkhuda jenta var mørk. Det skjedde fordi en utenforstående PÅPEKTE at jenta var mørk!
Plutselig var det en sak.
Det var en elefant i rommet som ingen hadde tenkt over før en utenforstående gjorde oppmerksom på den.
For meg var alltid den jenta en jente i parallellklassen. Selvfølgelig beundret jeg den brune fargen. Hun var jo permanent solbrun. Men jeg beundret den på samme måte som jeg beundret noen andres blå øyne eller tegneferdigheter. Det var en egenskap, Ikke en identitet. Hun var like norsk som meg og fargen var rett og slett et vakkert trekk hun hadde. Til og med navnet var norsk.
Fargen var bare et kjennemerke, noe å beskrive henne med.
Den gangen, på 80-tallet, var det ikke et problem!
Jeg vil ikke lyve og si at fargen ikke gjorde henne spesiell, men etter endel barndomsår så var ikke fargen den delen som var viktigst. Jeg tror vi alle på vårt klassetrinn mer eller mindre glemte hele fargeforskjellen.

Jenta fra Vietnam var også  inkludert og selv om navnet hennes ikke var norsk, og alle visste at hun var vietnameser, så gjorde ingen noe greie ut av det. Det hendte at familiemedlemmene hennes ble hentet inn på "internasjonale" dager for å snakke om flukten fra Vietnam og kulturen og andre ting som var relevante for fagene på skolen men det var aldri en dag hvor hun ble gjort til gjenstand for hån eller utestenging for hverken hud, hår eller navn. Vi hadde sympati for at de måtte reise fra landet sitt, men i hverdagen var ikke det noe vi snakket om.
Det var rett og slett ikke noe "greie". Hun var 100% en del av samholdet og hverdagen. På lik linje med hvem som helst ellers i det skoletrinnet.
Rase var ikke en sak på vår skole. Hun jenta fra Vietnam var blant de mest populære jentene!

Jeg -derimot - ble mobba stort sett hele skoletida, og selv om dette har prega meg og gitt meg dype arr og en svært skeptisk holdning til alle mennesker, så ble ikke jeg mobba for hverken farge eller kultur.
Jeg ble mobba fordi jeg var annerledes på andre måter. Jeg sto for meningene mine, og var en smule nerd, men i det store og det hele så aner jeg til denne dag ikke hvorfor akkurat JEG ble mobba.
Det var sannsynligvis tilfeldig at akkurat jeg ble hakkekylling.

Jeg synes det er på tide å legge vekk alle fordommer om at Nordmenn er innavla skaprasister.
Faktum er at i Norge er Janteloven overveldende dominerende på alle mulige måter.
Enten du er mørk, lys, smart, dum eller har noe annet med deg som er bittelitt ulikt alle andre, Ja da er du UTAFOR!
Da er du ikke "en av oss!"
Og ikke tro at det hjelper å være som alle andre heller.
Du skal ikke stikke hodet langt ut av den store hopen før det blir ettertrykkelig dytta ned igjen.
Og NÅDE deg om du våger å påpeke at noen er annerledes, eller at du VÅGER å uttrykke noen som helst beundring for dem som ikke innfinner seg med flokkmentaliteten.

Jeg stoler ikke på den store flokken.
Jeg står pent plassert, akkurat i utkanten og selv om det til tider er kaldt, og jeg ofte får skeptiske blikk så vet jeg at jeg i det minste står for mine meninger og at jeg har et trygt fundament i mine standpunkter.

Jeg har mine meninger men jeg vurderer heller individet, situasjonen og publikum før jeg ytrer dem heller enn å være så opptatt av å følge det som er politisk korrekt.
tross alt... Verdens mektigste mann, Barrack Obama er nydelig brunfarget... Og stolt av å være det. Men han er ikke bare en hudfarge. Han er en hel mann. Med masse humor og en hel haug med egne meninger.

Jeg driter i alle argumenter om historisk fundamentert rasismereaksjoner.
Selv om de hvite opp i gjennom tiden har oppført seg drit jævlig, så betyr ikke det automatisk at ALLE hvite er rasister... sånn gjennom arv.
I såfall bør de som bruker dette argumentet gå litt dypere i historien og se litt på hva som har foregått utenfor Europas grenser opp igjennom århundrene.
De som er lyse i huden har vært noen jævler, uten tvil, men det spretter ikke akkurat uskyldige engler fram ellers i verdenshistorien heller...
Mennesker har drept, utnytta og sloss siden verden avla sine første "siviliserte" folkegrupper...

Det er kanskje på tide å droppe hele rasebetegnelsen og bare komme oss videre?
Det er litt forskjell på å ha åpent sinn og høl i hue vet dere...

å skyte spurv med kanon...

Av og til dukker det opp noe i nyhetene som får meg til å klø meg i hodet.
MÅ de virkelig dra fram de STORE våpnene hver gang?
Av og til trengs det egentlig bare en sprettert og litt småstein...

I går stengte Wikipedia i et døgn som en protest mot SOPA og PIPA lovene som er blitt foreslått. Disse lovene skal beskytte copyrights på en mer omfattende måte enn før. Ønsket er å beskytte opphavsrett og hindre piratkopiering, noe som i og for seg er greit nok av hensyn til at den som har gjort jobben fortjener en viss avkastning og eierrett..
Dessverre betyr disse lovene - dersom de blir antatt - at vi må vokte oss vel for å sitere noen for sitater har også opphavsrett. Eller legge ut videoer på youtube, hvis de har bakgrunnsmusikken eller annet materiale som kan oppfattes som copyright.
Internett har gradvis vokst fram som en stor organisk sopp over mange år.
SOPA og PIPA lovene vil gi opprettshavere av alle slags meninger og medier rett til å sensurere Internett.
Hva blir det neste?

I det siste har også noen av våre folkevalgte og andre i tillitsverv vært ute og sleiva med kjeften.
Trond Giske har trua Telenorsjefen på pub. Nøyaktig hva han har sagt er vel ikke så viktig som det faktum at næringsministeren i sin rolle som, nettopp, Næringsminister liksom skal være littegranne nøytral og bygge gode relasjoner mellom privat næringsliv og statlige interesser. Da tar det seg lite fint ut å drikke seg brisen og prate tull på pub.

Og PST-sjefen Janne Kristiansen måtte gå av i dag pga en sleivkjefta og dårlig gjennomtenkt kommentar.

Det jeg ikke forstår er: Var det krise at Norge hadde/har (usikker på definisjonen her du...) spioner i Pakistan eller var det krisa at Kristiansen snakka om det i utrengsmål?

Spørsmålet mitt er, dersom ikke media hadde hengt seg opp i det, ville det allikevel ha vært en sak?


Aviser og nyhetsmedier har fått alt for mye makt og greier gjennom overfokus å lage helt enorme fjell ut av bittesmå sandkorn.
Flere ganger nå har jeg reagert på at en eller annen har blitt straffet på et eller annet vis fordi media har bestemt seg for at akkurat HAN liker vi ikke denne uka...
Så drar de fram en liten filleting som dette mennesket har gjort og HÅNER denne detaljen så du skulle tro at ingen noen gang har trampa så innmari heftig i klaveret noen gang før.
Deretter setter de i gang en skikkelig heksejakt og gjør denne detaljen så stor og overdriver enhver form for indignasjon til en eller annen ser seg nødt til å straffe den stakkaren som var å uheldig å bli hundset av media. Og da roper media høyt om urettferdig behandling eller ler høyt og stygt og skadefro, helt til neste person setter foten i en eller annen salat...

lesehest

Det er av og til jeg plukker opp ei bok som jeg absolutt ikke greier å slippe.
Nå står jeg midt oppi ei sånn ei.
Jeg kjøpte den i paperback for å lese på bussen til og fra jobb men jeg drømmer om den og pønsker på utfall og løsninger selv når boka ligger fredelig i sekken og jeg sitter på jobb.


Dette er uten tvil den beste "historisk konspirasjon" romanene jeg har lest på svært lenge.
Den er akkurat avskyelig nok til å få meg til å rynke på nesa men beskriver ikke så mye at jeg blir uggen.
Det er litt snodige seksuelle forhold på gang, men det er også det eneste som ikke henger sammen med resten av historien. Det er nesten som om noe av det er lagt inn for at forfatteren mente han trengte littegrann umoral...
Han har ikke vandra inn i det pornografiske og det kleine, men viselig begrensa seg til nødvendig informasjon og hint.
Historien har fantastisk driv og mysteriet er akkurat mystisk nok til at jeg vil vite mer.
Figurene er troverdige og personlighetene kommuniserer bra både med leseren og hverandre.

Jeg er en av dem som likte Da Vinci-koden ved første gjennomlesning men som i etterkant stussa over en haug med hull i plottet. Ved andre gjennomlesning syns jeg det var det største rælet jeg noen gang hadde lest og forsto ikke hvorfor jeg hadde likt den i sola på ferietur.
Jørgen Brekke følger litt den samme sjangeren som Dan Brown, men har mer snert og mye mer intelligens i tillegg til at historien henger på greip og den henger sammen. alle de røde trådene er på plass og alle knutene blir knytta opp.
Historien, figurene og hele boka er rett og slett morsom. Jeg bryr meg om figurene og vil at de skal finne ut av det.

Dette er en spennende roman med nok populærkulturelle elementer til at den er lesbar, samtidig som en solid nerdefaktor holder den på riktig side av seriøs fiksjon.
Brekke har tydeligvis gjort sin research og det ligger utrolig mange timer solid håndverk bak.
Jeg gleder meg stort til den neste boka, og ønsker Jørgen Brekke alt hell på veien videre som forfatter... Dette får du til!

Ta et komplement din NEGER!

Når en mann er stolt av en sang han og bandet hans nettopp har vunnet en ganske høythengende pris for, og reagerer i ren seiersrus med å gjøre om tittelen slik at den inkluderer to menn som står på scenen sammen med seg.
Da er det ikke rasisme, da er det et komplement....
Faktisk!

Hva skjer når jeg blir gammel?

I det siste har jeg tenkt en hel masse på økonomi. Min egen private er OK.
Kunne tenkt meg litt mer å rutte med men jeg skal ikke klage.
...men så var det Norges økonomi da.


Nå er ikke jeg noen økonom, men noe har jeg faktisk fått med meg av det som beveger seg i de lumske økonomiske farvannene vi befinner oss i for tida.
Og dere må ikke tro at vi sitter trygt på vår lille eksklusive øy her langt oppe i nord...
Takket være de valgene som er tatt på våre vegne, ligger denne øya vår temmelig lavt i vannet den også...

 

I 2005 var den norske stat så dum at en eller annen fjompenisse fikk lov til å selge unna norges største fysiske verdi, nemlig gull. Verdien på gull har siden da doblet seg og er på stigning.
Hvorfor?
Jo gull er - og har forsåvidt altid vært -en meget begrenset ressurs og med den teknologiske veksten i den vestlige verden går det med avsidige mengder gull hvert år til datakretser og lignende teknologiske påfunn.
Men den ressursen har ikke Norge lenger, fordi vi har ikke gull på lager lengre.


Vi har jo dette berømte oljefondet som er så sirlig og forsvarlig syltet ned i det internasjonale markedet i form av aksjer.

Finn en feil...
DVS, Jeg har ikke skrevet noe feil...
Men det er en liten feil i den setningen alikevel...
Fant du den?
Jeg skrev "det internasjonale markedet".
Det er ikke min feil....

Nå vil jeg at du, kjære leser, skal forestille deg et "worst case scenario".
Det kan hende det blir en smule ubehagelig, men jeg synes det bør nevnes.

Her har vi dagens situasjon:
Vårt kjære oljefond er sirlig spart og syltet unna for framtidige generasjoner.
Å foreslå at det skal brukes til noe er som å banne i stortinget.
Da rister politikerne litt oppgitt på hodet og klapper deg lett på skuldra mens de forklarer at oljefondet, det er Norges forsikring det. Oljefondet skal sikre framtidige generasjoner slik at de også kan ha en velferdstat.
Imens forfaller veier, sykehjem mangler bemanning og fødestuer blir lagt ned.
Skoler er gamle, trekkfulle og mangler utstyr. Svømmehaller er uten vann.
Og toglinjer og annen offentlig transport er sårt utdatert.
Med Norges  - i alle fall utad - miljøvennlige politikk burde vel tog mellom de største byene være en bitteliten prioritet? Og det at toget ikke går lengre nord enn til Bodø, etter nesten 200 år med togtrafikk, bør vi kanskje ikke nevne.
Men oljefondet kan jo ikke brues til slikt tull...

Jeg er til en viss grad enig i at endel av pengene bør spares, investeres og forvaltes.
For all del. Noe er det jo greit ha i baklomma.
Men da bør det også vurderes hva det investeres i.

Og her kommer vi da til sakens, noe såre, kjerne.
Hva har Norges kloke hoder valgt å investere i?
Jo, vårt kjære oljefond er knyttet opp til industri, forvaltning, fond og bankvesen i land som Spania, Hellas, Frankrike og USA... for å nevne noen.

Og hva er det som skjer i disse landene?
Jo, økonomien er på tur utfor et vanvittig høyt stup, med vårt oljefond på slep.
Ja, for vi er vel ikke så naiive at vi tror at våre penger er trygge?



Enkelt fortalt, så er saken ganske alvorlig.
Både Hellas og Spania ligger ekstremt tynnt an, og dersom de går konkurs, så påvirker det faktisk hele resten av Europa... EU eller ikke EU.. konsekvensen er at vi alle mister verdiene våre.
USA er heller ikke trygge.
Der sliter de også med å holde hjulene i gang.
Nasjonalgjelda øker og arbeidsledigheten stiger i de fleste vestlige land.
Og i disse områdene har Norge investert i fond. Faktisk, hver uke investerer vi i dalende økonomi. Flere millioner hver måned.
Uten at noen har sett på fremtidsprognosene. Eller, hvis de har gjort det, så var de kjapp med å feie dem under matta.
Dersom EU og/eller USA går til helvete, rent økonomisk sett, så forsvinner en god slump av oljefondet i dragsuget.


Og mens de fleste her til lands godter seg over vår "stabile" økonomi, sulter folk i sør Europa og Danske Egmont kjøper opp TV2 i et forsøk på å investere i noe stabilt og dermed skyte inn verdier i eget land.
Vi er ikke trygge.
For hva skjer dersom EU tvinges i kne?
Hvordan vil det påvirke oss som er Norges arbeidskraft og våre barn dersom oljefondet mister sin verdi?
Jeg for min del setter min lit til sparing på høyrentekonto heller enn både privat pensjonsfond og AFP.
Innen jeg blir gammel nok til å pensjoneres er vel hele sulamitten revidert og forandret minst en gang hvert 5. år uansett og situasjonen blir vel den at dem med egne midler ikke får pensjon fra statskassa.

Som sagt:
Jeg er ingen økonom.
Jeg har egentlig ingen peiling på investering, men jeg er skremt over politikernes manglende vilje til å investere lokalt og jeg er bekymret for det sjansespillet vår samlede nasjonale sparing blir utsatt for.

Hadde vi fremdeles hatt gullet på lager så hadde vi i det minste hatt noe konkret, fysisk og håndfast, av verdi. Oljefondet er svært lite mer en bare noen tall på et papir, og knapt nok det.

Arkeologiske utfordringer

Som vanlig er det tid for et oppslag i media når akreologene finner ut noe nytt om et av verdens merkeligste steder.
denne gangen er det den (ikke akkurat ) overraskende nyheten om at de blå steinene (i midten) kommer fra et fjell i Wales. sånn ca 25 mil fra selve "the henge". Fra før vet vi at steinene i den ytre ringen kommer fra et helt annet sted sånn ca 38-45 km (hvorfor slike nøyaktige tall???) vekk.
Nå skal ikke jeg sitte her og være morsom, for det er faktisk temmelig imponerende at folk som ikke hadde veier, hjul eller løftekraner i det heletatt gidda å frakte steinene så langt. Så en eller annen grunn må de ha hadt.
Personlig heller jeg til solkalenderideen.
Men selv om jeg også lurer litt på alt dette, sånn innimellom, så syns jeg faktisk at Ylvis tar den et hakk lengre.
Jeg lo så tårene trilla da jeg så denne.
Disse gutta burde komme med en helseadvarsel.

Skumle menn.

- Hvis høyesterett mener at man har lov til å utføre homosex i sitt eget hjem, så har man også rett til å bedrive bigami, flerkoneri, incest og utroskap. Du har rett til alt

Dette er da altså meningen til Rick Santorum, som fram til nå i morges sto i fare for å bli USA sin neste president.
Sjansen er ørliten for at sånne meninger kunne ha vunnet fram men jeg synes det er skremmende at et menneske med så ekstreme meninger skal bli valgt inn i verdens mest prestisjefylte verv, hvor han faktisk kunne hatt makt til å ødelegge utallige liv med slike meninger.


USA er et merkelig land.
De er liberale og erkekonservative og hele gjengen har full tillit til at akkurat deres mening er den riktige.

Misforstått politisk korrekthet

Det har kommet seg snikende inn over det Norske land de siste årene.
Den der frykten for å tråkke noen på tæren.
Panikken for å si noe feil så noen blir fornærma.
For gud forby Nisseluer på en skole.
De kan jo oppfattes som et religiøst/kulturelt symbol og derfor ekskludere noen?
Nei fysj og skam...
Bort med nisseluene.



Morsdag og farsdag markeres ikke lenger på skolene fordi "ikke alle bor sammen med mor og far" og noen kan derfor føle seg utelstengt og "anderledes".
For ikke å snakke om de Homofile... Man kan jo ikke fortelle en vits om dem engang uten å bli stempla som intolerant...

Skrekk og gru om noen bemerker at en mørkhudet person er mørkere enn dem selv i huden... Da må det roes noe hinsides kraftig med kommentares i stil med: "og det er en berikelse å se variasjon i dagens samfunn".

Hvor langt skal vi gå? Skal vi ta så mye hensyn til andres kultur og livvsyn at vi mister vår egen kulturarv?
Skal hensynet til andre gå forran i et og alt, på bekostning av vår identitet?
Jeg vil gjerne påpeke at dette hensynet er vårt eget påfunn.
Det er vi selv som skaper avstand mellom "oss og dem" ved å stadig unnskylde og glatte over det som er særegent for oss fordi vi tror at de "andre" vil bli sure og fornærma hvis vi uttykker glede over særegenhetene våre.

Vi tråkker så forsiktig mellom våre egne politisk korrekte forventninger at vi ender opp med å tråkke oss selv på tærne.

Hva er det med den Norske psyke som gjør at det er akseptert for mine med-etniske-nordmenn å fornærme andre etnisk-blenda-hvite-nordmenn i sin streben og påppasselighet med å ikke fornærme han mørke høye mannen som står ved siden av seg.
Ja, for jeg må ikke finne på å skryte av eller på noen måte være stolt av landet mitt i nærheten av en som ikke har sin kulturelle bakgrunn her eller en som har andre verdier enn meg. Nei, Nei, Nei... Sånn ekstravaganse sparer jeg til jeg er på enerom, hvor jeg utbryter et veldig stille men hjertefølt "hurra for meg og mitt!"

For om jeg skryter eller er stolt, så kan jo han mannen på busstoppen med mørkere hud og hår enn meg eller som ser ut som meg men ikke tror på det samme som meg bli lei seg fordi jeg representerer verdier som er fremmede for han.
Det blir litt feil det der...

Han er jo et menneske han som jeg. Ingen av oss to er mer eller mindre verdifull enn den andre, men av en eller annen merkelig grunn er det forventet i det norske samfunn anno 2011 at jeg skal akte meg vel for å engang antyde at han har annen bakgrunn enn meg og nåde meg om jeg viser på noe vis at jeg er Norsk eller at jeg LIKER noe som er Norsk. I allefall så han ser det eller hører det...
I fjor sto jeg og fotograferte snø som falt rundt en gatelykt og sa til en venn av meg at "jeg synes det er så koselig før jul med snøen og lysene" og ble HYSJET på fordi det sto en familie av en ikke-blenda-norsk-kulturell oprinnelse bak meg. De smilte og så på snøen de også, men JEG fikk da ikke lov til å si at dette er en positiv ting med lys på snøflak midt i den mørke nitriste kalde vinteren her til lands....

Jeg har en ide.
Hva om folk behansdlet ALLE likt?
Næææh? Det kan ikke være mulig å få til vel... med mindre...

Hva om vi la tilside all politisk korrekthet og antok at dem som ikke er etnisk-blenda-hvite både har humoristisk sans og selvironi?
Hva om vi i tillegg antok at de også har vett til å forstå at i Norge har Nordmenn i mange hundrevis av år hatt enkelte sære tradisjoner og en egen kultur, og hva om disse ikke-blenda-hvite også forsto at vi setter pris på den kulturen og de tradisjonene vi har.
Og kanskje vi kunne sette pris på den kulturen DE har også og bli kjent med nye tradisjoner som ikke har kommet for å erstatte de norske tradisjonene men kanskje de kan tilføre noe nytt og gi oss en bedre opplevelse?
Kanskje de som ikke er så kjente i Norge gjerne vil bli kjent med den Norske kulturen på en ordentlig måte uten at nordmenn trenger å unnskylde hver eneste lillle egenskap som skiller oss fra andre kulturer?

Og det gjelder ikke bare ikke-etnisk-norske-hvite.
Vi er vettskremt for at kulturen vår som er tuftet på en lett blanding av Åsatru og kristendom, kan fornærme dem som har meldt seg ut av statskirka.
Ærlig talt så har jo også disse en rett til å bli behandlet som normale folk.
Og heller ikke Humanetikere TRENGER å bli dikkedaret med.
De er jo også oppegående mennesker med vett i skallen som også forstår at enkelte faktisk går i kirken selv om ikke de selv gjør det.
Og enkelte humanetikere er det nettopp fordi de har fått kirke og kristendom langt ned i vrangstrupen, men de kan da vel alikevel ha sin identitet uten at vi andre som LIKER engler og nisseluer må ofre vår identitet.




Jeg er ikke den som sliter ut kirketrappa. Jeg har ikke noe forhold til kirken utover at den er der og at de kristne verdiene har formet den kulturen jeg har vokst opp i.
Jeg respekterer dem som har mer tro enn meg, enten de tror på Jesus, Muhammed, Buddha eller Baha'ii, men jeg forventer også at de har respekt for meg og MINE verdier uten at jeg må føle skam over at jeg har mine verdier, tradisjoner og min tro.
Den skammen vil jeg ikke vedkjenne meg.
Jeg vil ikke unnskylde mine kulturelle og tradisjonelle verdier.
Jeg vil stå for mine verdier og jeg vil ha rett til å slå en vits uten å bli møtt med politisk korrekt forferdelse.

Mitt kamprop for 2012 vil være: JA til MER poitisk ukorrekthet.
Jeg er født politisk ukorrekt... jeg bare ER sånn!

voldtatte barn

Jeg føler meg litt personlig krenket for tida.
I nyhetene dukker den ene overgrepsaken opp etter den andre, og jeg undres over hva det er som feiler folk?


Hva er det med et lite, forsvarsløst barn som er så tiltalende at enkelte krysser alle medmenneskelige og sosiale normer og følger et egoististisk behov for egen tifredstillelse?
Og hva slags tilfredstillelse kan NOEN som helst få fra å påføre et lite barn så mye vondt?
Hva er det EGENTLIG de tenker?
Er det et eierskap obver barnet? er det makt? for det har i allefall ingenting med seksualitet å gjøre uansett hvordan man vrir og vender på det. Det handler om voldtekt og maktmisbruk av groveste sort!
Hvordan får disse folka sove om natta?
Hva er det de forteller seg selv for å rettferdigjøre slike ondskapsfulle handlinger?
Si hva du vil om at de kanskje selv har traumer fra overgrep eller andre vonde opplevelser, men hvordan kan de leve med seg selv da hvis de vet at de påfører noen andre de samme traumene?

Jeg kjenner adrenalinet stiger faretruende og tenker på min egen 6-åring som har det trygt og godt.
Hun har en trygg familie uten vondere opplevelser enn at mamma mister tolmodigheten og blir sinnt innimellom...
Jeg skal ikke forsvare min egen kjefting her for den går aldri over i det unormale.
Jeg skal heller ikke sammenligne mitt eget temperament med overgrep, for det er det ikke.
Men, jeg har dårlig samvittighet i flere dager hvis jeg mister tolmodigheten og kjefter på datteren min når hun egentlig bare er en normal 6-åring....
Det skjer. Jeg er bare en helt normal Mamma.
Jeg forsvarer det ikke.

Jeg prøver bare å forstå hvorfor noen kan med vitende vilje gjøre et barn så mye vondt.
Nå har det kommet fram at også barn i Barnevernets omsorg har vært offre.
Overgriperne har vært mennesker i en tillitsposisjon, noen som skulle vært en positiv ressurs for et barn i en vanskelig situasjon.
Hva kan så et barn gjøre når et menneske som skal støtte barnet igjennom noe vanskelig, utnytter den svake posisjonen til barnet på en sånn måte?
Hvordan kan noen være så utspekkulert?
Og hvordan i all verden skal disse barna noen gang kunne stole på noen mennesker igjen?
Det var mye om det i forrige uke og jeg satt med avisen og gråt store tårer mens jeg leste om det vonde de har blitt tvunget og truet til å være med på.
Ingen barn i hele verden har gjort seg fortjent til at noen skal ta fra dem tryggheten og egenverdien på den måten.
For det handler ikke bare om kropper. Kjøtt og bein og bindevev får store og tildels permanente skader, men psyke og tanker og tillit blir revet ned og kan for mange aldri bygges opp igjen.
For det er jo ofte mennesker i en tillitsposisjon som snur tilliten til makt og ødelegger både forholdet mellom seg selv og barnet men også barnets forhold til resten av verden... for resten av livet...

Og hva er det som gjør at folk BESTEMMER seg for å gjøre noen andre så mye vondt?
For jeg antar at disse overgriperne er utstyrt med like mye fri vilje som ethvert annet voksent menneske?
Og med fri vilje følger et visst ansvar for hva du velger...

Ikke blir de straffet så de merker det heller...
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen... slike mennesker skulle blitt kastrert med en sløv gaffel uten bedøvelse.
I allefall de mannlige overgriperne.
De kvinnelige vet jeg ikke hva jeg ville gjort med... Omskåret med teskje?

Uansett så må noe gjøres.
For alle barn har RETT til å vokse opp i trygge omgivelser.

sure gubber og mulighet for Moonwalk?

Houston har et rekrutteringsproblem i følge Aftenposten.
de trenger astronauter.

fristende karrieremulighet der du..
Ja for det hadde vært gøy å tatt muligheten til å stikke vekk fra denne fjellhaugen og sett andre ting for en liten stund.
Nå mangler jeg jo i og for seg et amerikansk statsborgerskap og en ingeniørgrad for å kunne søke.
Og innen jeg har oppnådd en ingeniørgrad og står der med et amerikask pass i handa så trenger jeg å komme meg igjennom en langdryg intervjuprosess, med tilhørende CIA etterforskning  og et to års treningsopphold for å forberede kropp og sinn til et evt opphold utenfor vår egen atmosfære...
Innen da er jeg vel for gammel til å ta turen...

det hadde vært så fantastisk gøy å reist en tur utenfor planeten og sett seg om men jeg må nok innse mine byråkratiske og intelektuelle begrensninger...

pluss at jeg mistenker at maten ikke akkurat er michelinstandard der oppe i ISS...

Kanskje vi bare skal sende Karl I. Hagen utti rommet til han har furta fra seg?
Av og til MÅ Vi (det høytidelige Vi) bare innse at det ikke er noe menneskerett å få sitte i Nobelkommiteen... selv om Vi skulle selv anta at Vi har en fortjent rett til å bestemme at "han neger'n" ikke skal få noe pris til neste år...
Det blir litt som om jeg skulle parkert bilen og gått et par mil hjem i frustrasjon bare fordi at bilen laget en rar lyd...
vi snakker om å sparke seg sjøl, og imaget sitt (ganske hardt) i ræva...
som tussene sier: åffår gjør'om på detta viset?

Små gutters peniser

Barneombudet har nå lagt en trumf på bordet.

Omskjæring av små guttepeniser bør ha 15 eller 16 års aldersgrense og plutselig roper Det Mosaiske Trossamfunn og alle forkjempere for religionsfrihet opp om tradisjoner og jødehat.

Barneombudet finnes for å passe på barn. Han skal passe på at barn har det bra... sånn generelt sett.
Og han sier at av hensyn til barna bør man ikke omskjære dem uten gyldig medisinsk grunn.
Han mener at foreldre som velger et medisinsk inngrep på vegne av sine barn bør tenke på om dette er et medisinsk nødvendig inngrep før det gjøres.
Helt i tråd med hva som er jobben hans.

Barneombudet. Forøvrig med et blikk jeg gjerne skulle ha sett i bruk av statsministeren heller enn det sauefjeset han vanligvis har...

Dette forslaget er da altså Jødehat på lik linje med Hitler og Islamhat på lik linje med Bush-administrasjonen...
I følge de ortodokse jødene og muslimene samt ymse religiøse ledere i dette landet.

Jeg tror ikke Reidar Hjerman gir en halv fjert i hva de religiøse lederne mener.
Han vil bare beskytte ungene fra en praksis som i noen tilfeller kan medføre infeksjoner og store psmerter for et praktisk talt nyfødt barn og som tradisjonelt sett utføres av gamle menn med skjelv i håndleddet.

Jeg er ingen jødehater.
Jeg mener alle skal få tro på det de vil og så lenge det ikke gjør noen andre vondt så skal de få gjøre som de vil.
Jeg syns faktisk det gamle testamentet er svært underholdende, men jeg har aldri helt forstått det der med penisen. Hvorfor må det kuttes en bit av den for å være medlem? Hva skal Gud med forhudene til bittesmå guttebabyer? eller penisene for den del?

Valgets goder

Da var altså årets valgkamp godt i gang og det debatteres heftig i aviser, på radio og TV.

fra 2003...

Nå har det seg sånn at i år er det lokalvalg i hver kommune så derfor, logisk nok, står partilederne og debatterer i vilden sky i norske media over det lange land.

Hva slags forankring Siv Jensen har for min lille trønderkommune det vet jeg ærlig talt ikke. Jeg har fremdeles ikke fått alle partiprogrammene i posten og vet fremdeles ikke hva jeg skal stemme.

Det at Jens Stoltenberg fremdeles spiller på det store sympatiklaveret med ord om toleranse og demokrati hjelper ikke meg.


Jeg vil ikke vite hva Kristin, Jens, Siv og de andre vil gjøre med bompengene, utbyggingen av skolene, om de vil skape arbeidsplasser i kommunene eller om jeg fortsatt må pendle inn til Trondheim hver morgen.
Jeg er derimot SVÆRT interessert i hva mine lokale partier og ordførerkandidater vil gjøre med disse sakene.

Hvis de lokale heltene kunne fått vist seg fram litt mer så ville det blitt mye enklere for meg å faktisk ta et informert valg.
 I tillegg kunne da de store gutta på tinget konsentrert seg om jobbene sine som da består i å styre den STOOORE skuta, heller enn å prøve å sjarmere til seg Ordførerstolen i andre kommuner.
For hva skal vel Siv Jensen eller han anonyme Hareide-fyren med ordførerstillinger nå som de er store rikskjendiser på TV hver dag og greier...
OK... Greit nok... Kristin, eller Siv for den del, ville nok fått fart i sakene i min kommune også de... såpass tæl må de ha for å ha kommet seg så høyt oppe i systemet som det de har... Men de er alikevel ikke kandidater her hvor jeg bor...

Vi trenger en ordfører, en leder, som er villig til å ta noen sjanser her.
Vi bor så nære en større by at vi har mange utfordringer i forhold til dette med å skape ressurser innad i kommunen. De siste åra har flere, godt etablerte, bedrifter forlatt skuta og flyttet over kommunegrensa. De flytta ikke pga bedre økonomiske muligheter men fordi kommunen ikke var villig til å tillate bygging av nye, moderne, større lokaler etter bedriftenes behov.

Den store debatten denne runden er om det skal tillates bygging av et industriområde hvor det i dag er kornåkre og skog. Argumentet mot er at fruktbar jord ikke blir utnyttet dersom området ikke blir dyrket....
Kornåkrene som stort sett brukes til dyrefôr... (og for all del... dyra må ha mat, men jeg skjønner ikke hvorfor, hvis jorda er så suveren, kan vi ikke lage menneskemat på den jorda da? oppmuntre flere til å bli vegetarianere?)

Jeg er for flere arbeidsplasser i kommunen.
Jeg er for mindre pendling, kortere reisevei og bedre vilkår for lokale bedrifter.
Men jeg er også for et bedre avfallsorteringystem og en egen avfallsdunk for plast og en for glass/metall. MED tilhørende gjenvinningssystem.
Og jeg er for et levende landbruk.
Jeg ser mange småbruk hvor husa står tomme og jorda er overgrodd.
Hvorfor kan ikke folk få bedre betingelser og heller gjøre noe med de småbrukene? Jeg kjenner mange jeg som godt kunne tenkt seg en liten gård.
Jeg selv for eksempel kunne gjerne tenkt meg å drive litt med sauer og geiter på et småbruk... Men det er fali de...

Jeg tror avgjørelsen i år faller på bestikkelsene.
Frp-vafler med Frp logo?
SV-Fairtradesjokolade?
AP-rose?
KRF-penn med såpebobler?

Valgets mange kvaler...
Men det å velge er mer enn bare en tradisjon.
Det er et privilegium og en borgerplikt som ikke er noe selvfølge i resten av verden selv om mange tar fryktelig lett på det her til lands...

Er vi selvsentrerte?

De siste ukene har folk klaget seg grønne over vær, båtliv, trafikk.
Vi har blitt skje-matet med Harry Potter-dilla og blitt tvangsforet med synsing om klær, intriger og taler ved filmpremieren i London. Emma Watson er nå Hollywoods nye mote-ikon og kommer til å nærmest drukne i jobbtilbud. "Kloke" (les Kapitalistiske) hoder anbefaler at hun smir mens jernet er varmt.
Der har vært flere spaltekilometer med agurknyheter om hunder som forsvinner og så kommer hjem, hjemløse undulater som blir funnet av snille tilfeldige fuglevenner.
To mennesker har druknet under fest og spetakkel på festivaler, og det er trist, men dagen etter skriver ikke avisene mer om dem. De hadde tross alt selv valgt å dra på festival. De hadde selv valgt å drikke seg full.
Noen fjompenisser har kjørt båt i fylla uten reddnigsvest og fartskontroll. De kræsja og minst to er døde.
En bjørn er skutt, den irske kirken har skjult seksuelle overgrep.
Space Invaders skal bli film (hvordan blir det tro? verdens kjedeligste plot?)

Det virker som om Norske aviser ikke har filter for tiden.
ALT blir førstesidenyheter.
Uansett hvor uviktig det er.
Og jeg har lyst til å kjefte opp både VG, Dagbladet og Aftenposten.
Hele gjengen er fokuserer på Harry Potter, Apen til Michael Jackson ble aggressiv og endte opp i et "apeasyl", Aylar og Nordthug som spiller poker og om båter som er laget med flere hestekrefter enn hva folk kan styre...
Jeg føler med de etterlatte etter båtulykkene... Det gjør jeg virkelig. det er trist at noen har mistet en far/mor/bror/søster/ onkel men det setter hele egoismen i et feil perspektiv. Når båter er laget for å kjøre fort, da vil folk kjøre fort da... Men det er et paradoks at hvis de som satt i båten hadde tatt det litt med ro så ville de sansynligvis vært i live nå.
Men det er jo heeelt politisk ukorrekt å si så det nevnes ikke...

Samtidig foregår det en avsindig tørke og sultkatastrofe i Sudan.
Som avisene ikke engang nevner!
Som om det ikke angår oss.
Som om det ikke er interessant.
Jo.. For det er såååå  mye viktigere å fortelle hva stjernene har på kroppen, hva de tjener og hva de spiser...
Jeg føler meg så maktesløs!

Denne gutten er heldig og har kommet til et sykehus. 

Det er ikke så mange som kommer seg så langt uten hjelp...

2.2 millioner barn står i fare for å dø.
Røde Kors og UNICEF jobber på spreng.
Afrikas Horn er rammet av tørke og 2.2 millioner barn kan dø dersom de ikke får hjelp.
I dagens nettutgaver av de største avisene er det ikke engang nevnt.
Ikke et kvekk om sultkatastrofen på Afrikas Horn...

Ikke en eneste setning om de stakkars barna, de stakkars mødrene og alle de andre som ikke har vann eller mat.
Hvor er det norske folks medlidenhet?
Har vi det virkelig så bra her i Norge at vi ikke evner å se opp fra vår egen sofakrok?
Er vi så egoistiske at vi ikke ønsker å vite at andre lider?
HVORFOR skriver ikke avisene om det?

Er vi virkelig blitt så selvsentrerte og egoistiske at vi kun tenker på det som foregår i vårt land eller innenfor vår egen krets?
Er vi virkelig ikke interessert i annet enn hva som skjer i vår egen stue?
Det er jo trist også når Nordmenn dør i ulykker men de fleste av dem dør av ren dumskap.
Det var ingen naturkatastrofe, ingen krise på stor skala som tvang de ungdommene til å kjøre båt i fylla, uten reddningsvest og i en fart som sansynligvis ville skremt fanden til å løpe på vannet...
Det er selvfølgelig trist at en rik gründer og matvare-baron sansynligvis er død etter en annen båtulykke. Men familien hans har ikke mistet matgrunnlaget. De kan fremdeles spise seg mette og kjøpe dyre klær til begravelsen.

Det er så umenneskelig overfladisk!
Vi er så materialistiske!
Norge gir i u-hjelp men det blir liksom gjort "under bordet" og i ytterste stillhet for Gud Forby om noen her til lands skulle finne ut at vi - med for tiden versdens sterkeste økonomi og verdens laveste arbeidsledighet - skulle bruke penger på noen andre enn oss selv.
Vi er verdens ENESTE fungerende sosialiststat.
Hele vårt velferdssystem bygger på Olje, svette, frihet, likhet og brorskap...
Vi er like mye verdt vi.... men tydeligvis er våre 5 åringer verdt mer enn en sudansk 5-åring...
Det blir litt som de der mangemilionærene som nå er pottesure fordi det er blitt foreslått at de ikke skal ha så høy max-lønn pr år. fy og fy... vi kan jo ikke ta fra dem de 15 millionene de tjener pr år.
Nei fysj og skam...
Det kan jo hende st.Peter åpner perleporten litt videre så de får tatt med seg pengene, tingene, supekjappe bilene, båtene og alle villaene i alle verdens hjørner inn i det som følger etter dette livet...
Så kan de, også etter døden, sitte oppå pengehaugen sin som en gnien onkel skrue og kikke ned på dem som ikke hadde så mye her på jorda.
Og mens de rike blir rikere gir det meg en sur ettersmak å innse at hvis en eller to av disse rike fjolsene bare hadde medlidenhet til å se opp fra papirbunken, så kunne de sammen finansiere Røde Kors sin aksjon i Afrikas Horn.
EN rik norsk grådigper kunne dersom han ville reddet utrolig mange barn fra å sulte i hjel. Han kunne reddet veldig mange mødre fra den sorgen det er å miste et barn. Men nei... det er viktigere å invistere i aksjer som gir mer penger på bok.
Det er deres valg...
Det er jo ikke dem som sulter.
Så kan de heller sitte der og selge sjela si, bit for bit, til kapitalismens små djevler.

Jeg for min del, her jeg sitter med generelt dårlig råd etter Norsk standard. Internasjonalt sett er jeg rik. Datteren min har aldri kjent sult, dersom hun er syk har vi gode leger og overskudd av medisiner.
Vi har rent vann, ikke bare til å drikke men vi kan dusje i timesvis uten bekymring.
Sammenlignet med mødrene i Afrika har jeg ingen bekymringer.
Sammenlignet med dem er jeg rik.
Jeg gir til Røde Kors.
Jeg kjenner i hjertet og sjelen at aller helst har jeg lyst til å raide den lokale butikken for hermetikk og reise ned til Afrika for å hjelpe til, men faktum er at Røde Kors har mye bedre utstyr, mye bedre kvalifikasjoner og en fantastisk organisasjon som greier dette adskillig mye bedre enn hva jeg kan.
Derfor får de pengene mine.
Så kanskje, med de pengene jeg gir til denne saken, kan de redde et par små barn. Kanskje spare en stakkars mor for sorgen med å miste dem.
Kanskje pengene mine brukes til å gi en familie vann i en uke.
Og hvis flere gjør som meg, kanskje flre liv kan reddes.