Nå har jeg skrytt endel av noe som heter Mooncup, så nå bør jeg egentlig bare ta meg sammen og forklare hva det er for noe.
For dem som ikke har fått med seg at kvinner og jenter i fruktbar alder menstruerer så er ikke dette noe relavant blogginnlegg.
Heller ikke for dem som sier ÆÆÆSJJ og blir flaue av temaet.
Jeg vil bare minne dere på at dette litt tidvis ukomfortable og potensielt grisete fenomenet er en naturlig del av en fertil kvinnes liv.
Jeg for min del er komfortabel med å vite at jeg kommer til å kvitte meg med slimhinner sånn ca en gang i måneden i sånn ca 10 år til.
Bare så det er sagt...
Samtidig, fram til sånn ca 4 år siden syntes også jeg det var helt avskyelig å skulle blø en gang i måneden. Mens-smerter kunne jeg leve med. Ubehagelig, ja men når man har slitt med det i nesten 20 år så lærer man at det går over.
Det var det hygieniske jeg ikke syntes fungerte.
Jeg hadde liksom to valg.
Det ene var bind, som jeg alltid har syntes var i veien. jeg følte at jeg vagget når jeg gikk og det kjentes som en bleie. I tillegg følte jeg selv at det klødde luktet ekkelt dersom jeg ikke skiftet ofte. Dersom jeg skiftet bind så ofte som jeg følte jeg måtte for å holde lukta under kontroll, så kostet det også ekstremt mye.
35 bind i en pakke, 50 kr pr pakke en pakke pr mens x 12/13 ganger pr år x ca 30 års fruktbarhet = det er dyrt å være dame...
I tillegg er ikke akkurat bind et miljøvennlig produkt, hverken å lage eller å kvitte seg med.
Det andre valget var tamponger, et bommullsprodukt som jeg aldri hadde følt meg komfortabel med. For meg hadde tamponger alltid framstått som bakteriebomber og jeg følte at de var direkte uhygeniske. Risikoen for Toxic Shock Syndrom (TSS) er høy og kan koste liv. Tamponger brukte jeg derfor kun i situasjoner hvor muligheten for bind falt bort eller at jeg skulle føle meg mindre "bleierompe". Dvs hvis jeg skulle på strand eller i en badesituasjon eller skulle ha på meg skjørt og ville at mine "kvinnedager" skulle kunne skjules. Jaja... nå er ikke bind så himla synlige under klær heller da men følelsen av at det "er noe der" gjør i allefall at jeg føler meg keitete....Etter å ha født falt tampong-alternativet bort pga anatomiske endringer... uten at jeg nødvendigvis ønsker å spesifisere så nøye. I tillegg medførte tamponger (i allefall for meg) en månedlig tilleggsbalastning av candida sopp og derfor en merkostnad i canesten-utgifter.
Både bind og tamponger førte for meg til uendelig mye frustrasjon og irritasjon. Jeg følte ikke at min menstruasjon var en del av meg og hadde mest lyst til å gå i hi hver gang jeg fikk mens.
Så fikk jeg via min kjære søster spørsmål om jeg kunne kjøpe med fra en Englandstur noe som het for Mooncup til henne. Der selges de på apoteker og er lett tilgjengelige.
Jeg kjøpte til henne og glemte egentlig hele greia helt til hun fortalte at hun hadde fått et "nytt" liv. Jeg syntes fremdeles det hørtes merkelig ut men tanken lå bak i hodet mitt og modnet gradvis, mens søsteren min overbeviste flere venner om å forsøke.
Jeg valgte selv å gi det et ærlig forsøk i 2008 og jeg har aldri angret en dag.
Siden jeg begynte med mooncup har jeg følt at jeg har hatt "kontroll" over min egen menstruasjon. Candidasoppen jeg slet sånn med i forbindelse med tamponger er helt borte, og dersom jeg av noen grunn bruker tampong, som f.eks hvis jeg er hjemmefra eller på reise når mensen kommer, så kan du banne på at soppen kommer tilbake. Den trives alt for godt inne i den varme lune bommulla...
Mooncupen har rett og slett gitt meg god grunn til å trives med mine kvinnelige hormonsykluser og hormoner.
Nå har jeg vel kommet så langt at jeg må forklare nøyaktig hva en Mooncup er og hvordan den fungerer.
Mooncupen ble funnet opp allerede i 1930, omtrent samtidig med tampongen. Desverre så produsentene en større markedsverdi i et produkt som må kastes etter bruk enn i et som kan brukes i flere år og tampongen fikk et stort markedsføringsbudjett, mens Mooncup havnet litt i bakleksa. I 2002 begynte en engelsk dame ved navn Su Hardy å produsere Mooncup av medisinsk silikon etter at hun selv hadde brukt og markedsført en latexvariant siden 1980-tallet og forsto at markedet var klart for en allergi-fri silikonversjon.
En Mooncup er en liten silikonkopp med "stilk" som samler opp blod, slim og andre menstruasjons væsker. Stilken klipper man til etter eget behov slik at det blir behagelig å bruke den. Koppen settes opp i Vagina og holder seg på plass med et vakumtrykk.Koppen finnes i to størrelser. En for dem som ikke har født, og en for dem som har født.
Du kan trene og svømme og gjøre alt som du vanligvis gjør uten frykt for søl og ubehag. Mooncupen tømmer du da i toalettet etter behov før du vasker den med spesialsåpe for de kvinnelige områdene (dr. greve fungerer fin-fint for meg...) og setter den opp igjen.
Null problem.
Jeg har opplevd små lekkasjer hvis jeg har vært uvøren og ikke sørget for skikkelig vakum, og av og til blør jeg så mye at jeg må bruke et truseinnlegg og tømme cupen oftere, men sånn rent søl-og-kliss-messig er Miooncupen mye renere og hyggeligere å ha med å gjøre enn både bind og truseinnlegg.
Fordi den sitter med vakum slik at avfallet ikke kommer ut av kroppen, oksyderer det ikke. Når cupen tømmes lukter det derfor ikke ekkelt, slik som av bind, og silikonmaterialet sørger for at det ikke er noe grunnlag for bakterier heller.
Jeg har ved et tilfelle latt cup'en stå i i to døgn uten å være redd for bakterier og TSS. Det hadde jeg ikke kunnet gjøre med f.eks en tampong.
Mange reagerer på at det samler seg opp i Mooncupen og mener at dette er "ekkelt" og "grisete". Etter min mening er det mindre grisete å tømme det rett i do enn å la det samle seg opp i en bommulsdott.
Alt man egentlig trenger er normalt god håndhygiene.
Selvfølgelig fungerer ikke dette for alle.
Men for meg, er Mooncupen det som fungerer aller best.
